Bergen er en vakker by, men dessverre sliter vi bergensere med rapporter om et økende narkotikaproblem. Ungdom og unge voksne er spesielt utsatt for å bli rekruttert til kriminalitet. Her er noen forebyggende tips til hvordan du best kan kommunisere hvis du er bekymret for noen.
- Kokain-tsunamien: – Vi er redde for at Norge skal bli det svakeste leddet (Bergens Tidende)
- Største beslag i Vestlands historie: – De har tenkt at Norge har en langstrakt og ubevoktet kyststripe (Bergens Tidende)
Oppvekst, idrett, veiledning og forsvaret
Jeg er vokst opp i Loddefjord, en historisk belastet bydel. Med det følger en livserfaring, jeg har blant annet barndsomvenner som har sonet flere år for smugling, og flere som i tiår har slitt med rusavhengighet. Som fotballtrener i 16 år var det også ungdom som var i faresonen, noe av det mest krevende var et større beslag i for noen år siden hvor to unge menn svært overraskende for oss, ble tatt.
Fellesnevneren er unge mennesker, lovet en mindre sum på noen tusenlapper, som smugler for millioner. Ved siden av den mer alvorlige kriminaliteten, er det gatesalget og rusavhengigheten.
Hundrevis av ungdom og unge voksne er fulgt opp som trener eller veileder. Det går bra med de aller, aller fleste, det forebyggende arbeidet er av en verdi du ikke ser igjen på fotballtabeller.
Dessverre går det ikke alltid bra, denne nådeløse bransjen søker ut de utsatte og sårbare. Mens jeg skriver dette er nok et par unge menn jeg har kjent i mange år i problemer med lovens lange arm, og jeg har selv måtte melde inn kjennskap om organisert kriminalitet til myndighetene.
Det smerter i sjelen å se at noen havner i problemer, spesielt for de av oss som i mange år har bidratt til forebyggende arbeid gjennom frivillighet.
Unge mennesker kan bli lokket inn i narkotikakriminalitet av flere årsaker, ofte gjennom en kombinasjon av sosiale, økonomiske og personlige faktorer. Her er noen vanlige metoder og situasjoner som kan føre til at ungdom blir involvert:
- Gruppepress: Ungdom kan føle seg presset til å passe inn eller bli akseptert av sine jevnaldrende, noe som kan lede dem til å delta i ulovlige aktiviteter, inkludert narkotikahandel eller bruk, hvis det anses som akseptabelt eller beundret i deres sosiale krets.
- Manglende kunnskap: Uten tilstrekkelig utdanning om risikoene ved narkotikabruk og involvering i narkotikahandel, kan unge mennesker være mer utsatt for å bli lurt inn i slike aktiviteter uten full forståelse av de potensielle konsekvensene.
- Økonomiske incentiver: Narkotikakriminalitet kan virke som en attraktiv inntektskilde, spesielt for unge i økonomisk vanskelige situasjoner. Løftet om rask og lett tjente penger kan være særlig fristende for de som mangler andre muligheter.
- Manipulasjon og utnyttelse: Voksne eller mer erfarne kriminelle kan manipulere eller utnytte ungdom gjennom flatterende oppmerksomhet, gaver, eller ved å spille på deres naivitet eller behov for tilhørighet.
- Familie- og miljøpåvirkning: Ungdom som vokser opp i miljøer der narkotikabruk eller kriminalitet er vanlig, kan oppfatte disse aktivitetene som normale eller eneste alternativ. Familiepress kan også spille en rolle, spesielt hvis familiemedlemmer selv er involvert i narkotikakriminalitet.
- Lav selvfølelse og mangel på støtte: Ungdom med lav selvfølelse eller de som mangler støtte fra familie og venner kan være mer sårbare for involvering i narkotikakriminalitet som et middel til å få anerkjennelse eller tilhørighet.
- Eventyrlyst og risikosøkende atferd: Noen unge kan bli tiltrukket av «spenningen» som forbundet med kriminalitet, drevet av ønsket om å bryte regler eller oppleve noe utenom det vanlige.
- Manglende alternativer: I områder med færre ressurser, utdanningsmuligheter eller jobbutsikter, kan narkotikakriminalitet virke som en mer tilgjengelig vei til økonomisk eller sosial forbedring.
For å forebygge disse scenarioene er det viktig at samfunnet tilbyr sterk støtte og intervensjonsprogrammer som utdanning, fritidsaktiviteter, mentorordninger, og psykisk helsestøtte for å hjelpe unge å ta sunne valg og utvikle positive fremtidsutsikter.
Avvergingsplikten i Norge er en lovpålagt plikt som forplikter enkeltpersoner til å forsøke å forhindre visse alvorlige straffbare handlinger hvis de er klar over at slike handlinger er i ferd med å skje, eller det er stor sannsynlighet for at de vil skje. Denne plikten er beskrevet i straffelovens § 196.
Hovedprinsippet er at avvergingsplikten trer i kraft når en person har pålitelig kunnskap om at et alvorlig lovbrudd som drap, voldtekt, grov kroppsskade, seksuelle overgrep, eller lignende kriminelle handlinger er sannsynlige eller sikre å finne sted. Det forventes at man da varsler politiet eller tar andre skritt for å forhindre handlingen, så lenge dette kan gjøres uten fare for egen eller andres sikkerhet.
Det er viktig å merke seg at avvergingsplikten har forrang over taushetsplikten. Dette betyr at hvis du i din profesjonelle kapasitet (for eksempel som lege, lærer eller sosialarbeider) blir oppmerksom på informasjon som utløser avvergingsplikten, må du melde fra om dette selv om informasjonen er underlagt taushetsplikt. Unntak gjøres hvis handlingen å avverge vil sette liv eller sikkerhet i fare.
Det kan være straffbart å unnlate å oppfylle avvergingsplikten, med mulige straffer som bøter eller fengsel i opptil ett år, avhengig av situasjonens alvorlighetsgrad og konsekvensene av unnlatelsen.
For mer detaljert informasjon om avvergingsplikten og dens anvendelse, kan du besøke Store norske leksikon eller Dinutvei.
Meldeplikten til barnevernet i Norge innebærer at visse profesjonelle, som offentlig ansatte og helsepersonell, har en plikt til å melde fra til barnevernet hvis de mistenker at et barn lider av omsorgssvikt, mishandling, eller andre alvorlige forhold. Dette ansvaret er personlig og overstyrer eventuell taushetsplikt. For eksempel, helsepersonell har plikt til å melde fra til barneverntjenesten umiddelbart hvis de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet, er utsatt for alvorlige omsorgssvikt, eller har alvorlige atferdsvansker. Det kreves ikke sikker viten for å melde fra; en grunnlagt bekymring basert på observasjoner eller informasjon er tilstrekkelig.
Meldeplikten skal utføres umiddelbart ved bekymring, og de som melder fra skal ikke selv utføre ytterligere undersøkelser for å bekrefte mistanken; det er barnevernets oppgave å utføre den videre utredningen. Den som melder har også en kontinuerlig plikt til å melde fra om ny informasjon som kan være relevant for barnevernet selv etter en innledende melding er sendt.
Når det gjelder skolepersonell, er det spesielt viktig at de følger opp med barnevernet hvis de observerer eller får kjennskap til forhold som kan tyde på at et barn trenger hjelp. Skolepersonalet skal ikke gi bekymringsmeldingen anonymt og må dokumentere sin beslutning og grunnlaget for bekymringen.
I noen tilfeller, spesielt sensitive situasjoner som involverer mulig seksuelle overgrep eller vold, kan det være hensiktsmessig å overlate til barnevernet eller politiet å informere foreldrene for å sikre barnets sikkerhet og ivareta etterforskningen.
Disse retningslinjene er ment for å sikre at barn i risikosituasjoner får nødvendig hjelp og beskyttelse raskt og effektivt gjennom riktig kanaler og prosedyrer.
Gjennom egen oppvekst, arbeid med menige i forsvaret, studenter i akademia og barn, ungdom og unge voksne, har berøringsangst for problematikken blitt mindre og handlekraften større. Med et nettverk som inkluderer rusomsorgen, politi, miljøterapeuter, tolletaten, forsvaret, privatetterforsker, journalister og helsevesen, har vi anledning til å bidra positivt til å utgjøre en forskjell.
Samarbeid med helsevesen og myndigheter står sentralt og nettverket er blitt stort – både med innsikt til kriminelle miljø og de som jobber iherdig med forebygging og oppfølging. Hvordan kan vi drive kunnskapsoverføring?
Ingen enkel løsning
Hva kan gjøres?, spurte en god venn av meg nylig. Det er ikke noe enkelt grep, denne problematikken må angripes fra flere hold.
For å hjelpe unge med å unngå å bli involvert i narkotikakriminalitet, kan man fokusere på både forebyggende tiltak og utdanning. Her er noen tips:
- Ikke vær naiv: Noen er åpenbart mer i faresonen enn andre, men det er ingen fellesnevner. Din datter eller sønn kan bli dratt inn i noe.
- Be om hjelp: Som mor/far kan terskelen for å be om hjelp være stor, om du er bekymret for ditt barn. Jeg vil sterkt anbefale å snakke med skole, barnevern, andre foreldre. Miljøterapeuter er et eksempel på fantastisk ressurs som kan bidra.
- Vær en god rollemodell: Et enkelt grep er å avstå fra alkohol og andre rusmidler for barn og ungdom, oppfordre til åpenhet og snakke om utfordringer rus og kriminalitet påfører samfunnet. Bidra frivillig til sunne aktivitetstilbud, støtt lokale idrettslag og fritidstilbud. Det kan være bedre anvendt tid enn å binge nok en TV-serie 😉
- Ikke la din sønn/datter gamble og låne penger: Pengeproblemer er en inngasdør til kriminalitet. Å komme i gjeld til kriminelle miljø kan legge press på å tilbakebetale med å delta i kriminell aktivitet som smugling eller salg.
- Utdannelse om risikoene: Det er viktig at unge får lettforståelig informasjon om de juridiske og helsemessige risikoene ved narkotikabruk og -kriminalitet. Dette kan inkludere informasjon om hvordan narkotika påvirker både fysisk og mental helse, samt de juridiske konsekvensene ved å bli tatt.
- Positive rollemodeller og mentorer: Å ha tilgang til positive rollemodeller og mentorer kan ha en stor innflytelse på unge mennesker. Dette kan være lærere, trenere, eldre studenter, eller fagfolk som engasjerer seg i ungdommens liv og gir dem støtte og veiledning.
- Engasjement i aktiviteter: Oppmuntring til å delta i sport, musikk, kunst, eller andre fritidsaktiviteter kan bidra til å bygge selvtillit og skape et positivt og støttende miljø hvor ungdom kan trives og utvikle sunne interesser og lidenskaper.
- Sterk familie- og samfunnsstøtte: Å fremme sterke bånd innen familien og i nærmiljøet kan beskytte unge mot negative innflytelser. Familier kan også ha nytte av å lære om tegn på narkotikabruk og hvordan de kan intervenere på effektive måter.
- Ivareta de som ikke har støtte: Ungdom som blant annet lever i fattigdom er utsatt til. De har gjerne ingen til å snakke for seg. Er du ressurssterk, inkluder de og oppmuntre ditt barn om å være inkluderende. Følg opp at idrettslag og skoler har gode nok tilbud, ikke bare for ditt barn, men også andre.
- Tilgang til rådgivning og mental helsestøtte: Noen unge kan engasjere seg i risikofylt oppførsel på grunn av underliggende psykiske problemer. Tilgang til rådgivning og psykisk helsestøtte kan hjelpe disse ungdommene med å håndtere sine utfordringer på sunnere måter. På skoler er miljøterapeuter en viktig ressurs.
- Kritisk tenkning omkring gruppepress: Det er også viktig å lære ungdom å gjenkjenne og motstå gruppepress. Dette kan inkludere rollespill eller scenarier hvor de lærer å si nei på en assertiv måte.
- God kommunikasjon: Oppmuntre åpen kommunikasjon mellom ungdom og voksne. Dette skaper et miljø hvor unge føler seg trygge på å uttrykke sine bekymringer og følelser, og søke råd uten frykt for dømming.
- Informasjonskampanjer: Skoler og lokalsamfunn kan organisere kampanjer og workshops som fokuserer på forebygging av narkotikakriminalitet, og som gir ungdom verktøyene de trenger for å ta informerte valg.
Hvordan kommunisere med ungdom og unge voksne?
Noe av vanskeligste med problemstillingen er hvordan du skal snakke med enten egen sønn/datter, eller andre ungdom. Du ønsker jo ikke å mistenkeliggjøre eller skape en konflikt, slike sensitive tema kan fort misforstås.
Kommunikasjon med ungdom og unge voksne om sensitive temaer som narkotikakriminalitet krever takt, respekt og forståelse. Her er noen nøkkelstrategier for effektiv kommunikasjon:
- Vær åpen og ærlig: Start med en åpen dialog. Vær ærlig om risikoene og konsekvensene ved narkotikakriminalitet, men vær også klar til å lytte. Ungdom setter pris på når voksne behandler dem med respekt og ikke undervurderer deres evne til å forstå komplekse emner. De har mest sannsynlig mer innsikt i problemstillingen enn deg på flere områder. Det er de som drar på festene og kjenner sine venner og kjente.
- Engasjer de i samtalen: Istedenfor å bare levere en monolog, involver ungdommen ved å stille spørsmål og oppmuntre de til å dele sine tanker og meninger. Dette bidrar til å gjøre samtalen mer interaktiv og engasjerende.
- Bruk positiv forsterkning: Fokuser på positiv forsterkning og de fordelene som følger med å ta gode valg, som for eksempel bedre helse, mer stabilitet og større muligheter i fremtiden. Dette kan være mer motiverende enn å bare fokusere på de negative konsekvensene.
- Vær en god lytter: Vi har to ører og en munn. Her er det viktig å slippe de unge til. Vær oppmerksom på ungdommens bekymringer og følelser. Vise at du verdsetter deres meninger og tar de seriøst, noe som kan styrke tilliten og åpenheten i samtalen.
- Tilby ressurser og støtte: Informer ungdom om hvor de kan søke hjelp eller få mer informasjon om narkotikakriminalitet og relaterte emner. Dette kan inkludere lokale støttegrupper og rådgivningstjenester. Det beste er å navngi noen, eksempelvis en lærer, noen i eget nettverk eller miljøterapeut.
- Sett et godt eksempel: Vær en positiv rollemodell i deres liv ved selv å praktisere de verdiene og oppførselen du fremmer. Ungdom merker ofte når voksne oppfører seg inkonsekvent med det de sier, og dette kan undergrave budskapet ditt. Har du egne utfordringer? Det er ikke unormalt. Snakk om de, og bruk de unge som inspirasjon til å ta tak i eget liv.
Ønsker du rådgiving eller kursing?
Vi kan bidra med kursing og aktiviteter for å forebygge. Dette kan også gjøres rent frivillig/på dugnad i tilfeller hvor det er utfordring med ressurser, Vidar vier noen timer hver uke til slik frivillig arbeid. Dette er avhengig av vår kapasitet. Husk å først undersøke med skoler og helsetjenester, hvor du kan få profesjonell og gratis hjelp. Vårt nettverk setter vi deg gjerne i kontakt med.
