Bergen er en vakker by, kjent for sine fjorder og fjell, men også utfordringer som krever oppmerksomhet. Blant disse er en økende bekymring for narkotikaproblemer, spesielt blant ungdom og unge voksne. Denne aldersgruppen er særlig utsatt for å bli rekruttert til kriminalitet, noe som gjør det avgjørende å styrke forebyggende tiltak.
Her deler vi noen konkrete tips til hvordan du kan kommunisere effektivt med unge mennesker i sårbare situasjoner, spesielt hvis du er bekymret for deres veivalg.
- Kokain-tsunamien: – Vi er redde for at Norge skal bli det svakeste leddet (Bergens Tidende)
- Største beslag i Vestlands historie: – De har tenkt at Norge har en langstrakt og ubevoktet kyststripe (Bergens Tidende)
Oppvekst, idrett, veiledning og forsvaret
Jeg er vokst opp i Loddefjord, en bydel som ofte har vært forbundet med utfordringer og belastninger. Denne oppveksten har gitt meg en unik innsikt og forståelse for hvordan miljø og livsvilkår kan forme unge menneskers veivalg, noe som en rådgiver en gang omtalte som et «nattsyn». Flere av mine barndomsvenner har sonet lange fengselsstraffer, eksempelvis for smugling, og noen har kjempet med rusavhengighet i flere tiår. Dette er realiteter som har preget både deres liv og miljøet rundt dem.
Gjennom mine to tiår som fotballtrener har jeg også møtt ungdom som befant seg i faresonen. Et av de mest krevende øyeblikkene var da to unge menn, som ingen av oss hadde forventet skulle havne der, ble tatt etter et større beslag for noen år siden.
Forsvaret lærte meg verdien av å virkelig se og høre andre mennesker, en egenskap som har vært avgjørende i møte med unge mennesker i sårbare situasjoner. Denne ferdigheten ble ytterligere skjerpet gjennom årene som journalist og karriereveileder, hvor det å bygge tillit og forstå ulike perspektiver har vært sentralt.
Den gjennomgående fellesnevneren i mange slike tilfeller er unge mennesker som, for en relativt liten sum på noen tusenlapper, tar på seg risikoen med å smugle varer verdt millioner. Hvorfor skjer dette? Ved siden av den alvorlige kriminaliteten ser vi også den konstante kampen mot gatesalg og rusavhengighet, som rammer både enkeltindivider og hele nærmiljøer. Det er helt avgjørende å tilby gode alternativer, veiledning og trygge møteplasser, og ikke minst å møte dem med forståelse og respekt.
Gjennom årene har jeg hatt gleden av å følge opp hundrevis av ungdom og unge voksne, enten som trener eller veileder. For de aller, aller fleste går det godt – de finner sin vei i livet, og det forebyggende arbeidet viser sin verdi på måter som aldri kan måles i fotballtabeller. Det handler om trygghet, fellesskap og de små seirene som bygger selvtillit og retning.
Men dessverre går det ikke alltid bra. Denne nådeløse bransjen, med sine kyniske metoder, søker aktivt etter de mest utsatte og sårbare. Mens jeg skriver dette, vet jeg at et par unge menn jeg har kjent i mange år nå står overfor alvorlige problemer med lovens lange arm. Selv har jeg måtte melde inn informasjon om organisert kriminalitet til myndighetene – en plikt som veier tungt når man har en tilknytning til menneskene det gjelder.
Det smerter i sjelen å se at noen havner i problemer, særlig for oss som i mange år har viet tid og krefter til frivillig, forebyggende arbeid. Det er en påminner om hvor viktig det er å aldri gi opp kampen for å tilby alternativer, støtte og håp til de som trenger det mest.
Unge mennesker kan bli lokket inn i narkotikakriminalitet av flere årsaker, ofte gjennom en kombinasjon av sosiale, økonomiske og personlige faktorer. Her er noen vanlige metoder og situasjoner som kan føre til at ungdom blir involvert:
- Gruppepress: Ungdom kan føle seg presset til å passe inn eller bli akseptert av sine jevnaldrende, noe som kan lede dem til å delta i ulovlige aktiviteter, inkludert narkotikahandel eller bruk, hvis det anses som akseptabelt eller beundret i deres sosiale krets.
- Manglende kunnskap: Uten tilstrekkelig utdanning om risikoene ved narkotikabruk og involvering i narkotikahandel, kan unge mennesker være mer utsatt for å bli lurt inn i slike aktiviteter uten full forståelse av de potensielle konsekvensene.
- Økonomiske incentiver: Narkotikakriminalitet kan virke som en attraktiv inntektskilde, spesielt for unge i økonomisk vanskelige situasjoner. Løftet om rask og lett tjente penger kan være særlig fristende for de som mangler andre muligheter.
- Manipulasjon og utnyttelse: Voksne eller mer erfarne kriminelle kan manipulere eller utnytte ungdom gjennom flatterende oppmerksomhet, gaver, eller ved å spille på deres naivitet eller behov for tilhørighet.
- Familie- og miljøpåvirkning: Ungdom som vokser opp i miljøer der narkotikabruk eller kriminalitet er vanlig, kan oppfatte disse aktivitetene som normale eller eneste alternativ. Familiepress kan også spille en rolle, spesielt hvis familiemedlemmer selv er involvert i narkotikakriminalitet.
- Lav selvfølelse og mangel på støtte: Ungdom med lav selvfølelse eller de som mangler støtte fra familie og venner kan være mer sårbare for involvering i narkotikakriminalitet som et middel til å få anerkjennelse eller tilhørighet.
- Eventyrlyst og risikosøkende atferd: Noen unge kan bli tiltrukket av «spenningen» som forbundet med kriminalitet, drevet av ønsket om å bryte regler eller oppleve noe utenom det vanlige.
- Manglende alternativer: I områder med færre ressurser, utdanningsmuligheter eller jobbutsikter, kan narkotikakriminalitet virke som en mer tilgjengelig vei til økonomisk eller sosial forbedring.
For å forebygge disse scenarioene er det viktig at samfunnet tilbyr sterk støtte og intervensjonsprogrammer som utdanning, fritidsaktiviteter, mentorordninger, og psykisk helsestøtte for å hjelpe unge å ta sunne valg og utvikle positive fremtidsutsikter.
Avvergingsplikten i Norge er en lovpålagt plikt som forplikter enkeltpersoner til å forsøke å forhindre visse alvorlige straffbare handlinger hvis de er klar over at slike handlinger er i ferd med å skje, eller det er stor sannsynlighet for at de vil skje. Denne plikten er beskrevet i straffelovens § 196.
Hovedprinsippet er at avvergingsplikten trer i kraft når en person har pålitelig kunnskap om at et alvorlig lovbrudd som drap, voldtekt, grov kroppsskade, seksuelle overgrep, eller lignende kriminelle handlinger er sannsynlige eller sikre å finne sted. Det forventes at man da varsler politiet eller tar andre skritt for å forhindre handlingen, så lenge dette kan gjøres uten fare for egen eller andres sikkerhet.
Det er viktig å merke seg at avvergingsplikten har forrang over taushetsplikten. Dette betyr at hvis du i din profesjonelle kapasitet (for eksempel som lege, lærer eller sosialarbeider) blir oppmerksom på informasjon som utløser avvergingsplikten, må du melde fra om dette selv om informasjonen er underlagt taushetsplikt. Unntak gjøres hvis handlingen å avverge vil sette liv eller sikkerhet i fare.
Det kan være straffbart å unnlate å oppfylle avvergingsplikten, med mulige straffer som bøter eller fengsel i opptil ett år, avhengig av situasjonens alvorlighetsgrad og konsekvensene av unnlatelsen.
For mer detaljert informasjon om avvergingsplikten og dens anvendelse, kan du besøke Store norske leksikon eller Dinutvei.
Meldeplikten til barnevernet i Norge innebærer at visse profesjonelle, som offentlig ansatte og helsepersonell, har en plikt til å melde fra til barnevernet hvis de mistenker at et barn lider av omsorgssvikt, mishandling, eller andre alvorlige forhold. Dette ansvaret er personlig og overstyrer eventuell taushetsplikt. For eksempel, helsepersonell har plikt til å melde fra til barneverntjenesten umiddelbart hvis de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet, er utsatt for alvorlige omsorgssvikt, eller har alvorlige atferdsvansker. Det kreves ikke sikker viten for å melde fra; en grunnlagt bekymring basert på observasjoner eller informasjon er tilstrekkelig.
Meldeplikten skal utføres umiddelbart ved bekymring, og de som melder fra skal ikke selv utføre ytterligere undersøkelser for å bekrefte mistanken; det er barnevernets oppgave å utføre den videre utredningen. Den som melder har også en kontinuerlig plikt til å melde fra om ny informasjon som kan være relevant for barnevernet selv etter en innledende melding er sendt.
Når det gjelder skolepersonell, er det spesielt viktig at de følger opp med barnevernet hvis de observerer eller får kjennskap til forhold som kan tyde på at et barn trenger hjelp. Skolepersonalet skal ikke gi bekymringsmeldingen anonymt og må dokumentere sin beslutning og grunnlaget for bekymringen.
I noen tilfeller, spesielt sensitive situasjoner som involverer mulig seksuelle overgrep eller vold, kan det være hensiktsmessig å overlate til barnevernet eller politiet å informere foreldrene for å sikre barnets sikkerhet og ivareta etterforskningen.
Disse retningslinjene er ment for å sikre at barn i risikosituasjoner får nødvendig hjelp og beskyttelse raskt og effektivt gjennom riktig kanaler og prosedyrer.
Å unngå berøringsangst
Gjennom egen oppvekst, arbeid med menige i Forsvaret, veiledning av studenter i akademia og tett kontakt med barn, ungdom og unge voksne, har berøringsangsten for samfunnsutfordringer blitt erstattet med større handlekraft. Å møte utfordringene på nært hold har lært oss verdien av å ta tak, bygge relasjoner og bruke innsikt til å bidra positivt.
Med et omfattende nettverk som inkluderer rusomsorgen, politi, miljøterapeuter, tolletaten, Forsvaret, privatetterforskere, journalister og helsevesenet, står vi godt rustet til å gjøre en forskjell. Samarbeid med helsevesenet og relevante myndigheter er en hjørnestein i dette arbeidet, og nettverket vårt gir oss både innsikt i kriminelle miljøer og tilgang til ressursene som jobber utrettelig med forebygging og oppfølging.
Et sentralt spørsmål er hvordan vi kan drive effektiv kunnskapsoverføring – hvordan erfaringer og innsikt fra ulike aktører kan deles for å styrke det forebyggende arbeidet ytterligere. Ved å bygge broer mellom sektorer og legge til rette for deling av beste praksis, kan vi bidra til et tryggere samfunn og gi de unge bedre forutsetninger for å velge en sunn og sikker vei videre i livet.
Ingen enkel løsning
«Hva kan gjøres?» spurte en god venn av meg nylig. Svaret er verken enkelt eller entydig. Problematikken rundt unge og narkotikakriminalitet må angripes fra flere hold, med både forebyggende tiltak og kontinuerlig oppfølging. Ingen enkelt grep kan løse alt, men en helhetlig tilnærming kan utgjøre en forskjell.
Her er noen tips til hvordan vi kan hjelpe unge med å unngå å bli involvert i narkotikakriminalitet:
- Ikke vær naiv: Noen er åpenbart mer i faresonen enn andre, men det er ingen fellesnevner. Din datter eller sønn kan bli dratt inn i noe.
- Be om hjelp: Som mor/far kan terskelen for å be om hjelp være stor, om du er bekymret for ditt barn. Jeg vil sterkt anbefale å snakke med skole, barnevern, andre foreldre. Miljøterapeuter er et eksempel på fantastisk ressurs som kan bidra.
- Vær en god rollemodell: Et enkelt grep er å avstå fra alkohol og andre rusmidler for barn og ungdom, oppfordre til åpenhet og snakke om utfordringer rus og kriminalitet påfører samfunnet. Bidra frivillig til sunne aktivitetstilbud, støtt lokale idrettslag og fritidstilbud. Det kan være bedre anvendt tid enn å binge nok en TV-serie 😉
- Ikke la din sønn/datter gamble og låne penger: Pengeproblemer er en inngasdør til kriminalitet. Å komme i gjeld til kriminelle miljø kan legge press på å tilbakebetale med å delta i kriminell aktivitet som smugling eller salg.
- Utdannelse om risikoene: Det er viktig at unge får lettforståelig informasjon om de juridiske og helsemessige risikoene ved narkotikabruk og -kriminalitet. Dette kan inkludere informasjon om hvordan narkotika påvirker både fysisk og mental helse, samt de juridiske konsekvensene ved å bli tatt.
- Positive rollemodeller og mentorer: Å ha tilgang til positive rollemodeller og mentorer kan ha en stor innflytelse på unge mennesker. Dette kan være lærere, trenere, eldre studenter, eller fagfolk som engasjerer seg i ungdommens liv og gir dem støtte og veiledning.
- Engasjement i aktiviteter: Oppmuntring til å delta i sport, musikk, kunst, eller andre fritidsaktiviteter kan bidra til å bygge selvtillit og skape et positivt og støttende miljø hvor ungdom kan trives og utvikle sunne interesser og lidenskaper.
- Sterk familie- og samfunnsstøtte: Å fremme sterke bånd innen familien og i nærmiljøet kan beskytte unge mot negative innflytelser. Familier kan også ha nytte av å lære om tegn på narkotikabruk og hvordan de kan intervenere på effektive måter.
- Ivareta de som ikke har støtte: Ungdom som blant annet lever i fattigdom er utsatt til. De har gjerne ingen til å snakke for seg. Er du ressurssterk, inkluder de og oppmuntre ditt barn om å være inkluderende. Følg opp at idrettslag og skoler har gode nok tilbud, ikke bare for ditt barn, men også andre.
- Tilgang til rådgivning og mental helsestøtte: Noen unge kan engasjere seg i risikofylt oppførsel på grunn av underliggende psykiske problemer. Tilgang til rådgivning og psykisk helsestøtte kan hjelpe disse ungdommene med å håndtere sine utfordringer på sunnere måter. På skoler er miljøterapeuter en viktig ressurs.
- Kritisk tenkning omkring gruppepress: Det er også viktig å lære ungdom å gjenkjenne og motstå gruppepress. Dette kan inkludere rollespill eller scenarier hvor de lærer å si nei på en assertiv måte.
- God kommunikasjon: Oppmuntre åpen kommunikasjon mellom ungdom og voksne. Dette skaper et miljø hvor unge føler seg trygge på å uttrykke sine bekymringer og følelser, og søke råd uten frykt for dømming.
- Informasjonskampanjer: Skoler og lokalsamfunn kan organisere kampanjer og workshops som fokuserer på forebygging av narkotikakriminalitet, og som gir ungdom verktøyene de trenger for å ta informerte valg.
Hvordan kommunisere med ungdom og unge voksne?
En av de største utfordringene i møte med denne problematikken er hvordan du skal snakke med ungdom eller unge voksne – enten det er din egen sønn eller datter, eller noen i vennekretsen eller nærmiljøet. Temaet er sensitivt, og det er lett å trå feil. Du ønsker ikke å mistenkeliggjøre eller skape konflikt, og misforståelser kan fort oppstå hvis samtalen ikke håndteres med varsomhet.
En av de største utfordringene i møte med denne problematikken er hvordan du skal snakke med ungdom eller unge voksne – enten det er din egen sønn eller datter, eller noen i vennekretsen eller nærmiljøet. Temaet er sensitivt, og det er lett å trå feil. Du ønsker ikke å mistenkeliggjøre eller skape konflikt, og misforståelser kan fort oppstå hvis samtalen ikke håndteres med varsomhet.
Her er noen råd for å gjøre samtalen trygg og produktiv:
- Vær åpen og ærlig: Start med en åpen dialog. Vær ærlig om risikoene og konsekvensene ved narkotikakriminalitet, men vær også klar til å lytte. Ungdom setter pris på når voksne behandler dem med respekt og ikke undervurderer deres evne til å forstå komplekse emner. De har mest sannsynlig mer innsikt i problemstillingen enn deg på flere områder. Det er de som drar på festene og kjenner sine venner og kjente.
- Engasjer de i samtalen: Istedenfor å bare levere en monolog, involver ungdommen ved å stille spørsmål og oppmuntre de til å dele sine tanker og meninger. Dette bidrar til å gjøre samtalen mer interaktiv og engasjerende.
- Bruk positiv forsterkning: Fokuser på positiv forsterkning og de fordelene som følger med å ta gode valg, som for eksempel bedre helse, mer stabilitet og større muligheter i fremtiden. Dette kan være mer motiverende enn å bare fokusere på de negative konsekvensene.
- Vær en god lytter: Gi ungdommen rom til å fortelle. Vær til stede og hør på hva de sier, uten å avbryte eller anta. Dette bygger tillit og viser at du respekterer deres perspektiv.
- Tilby ressurser og støtte: Informer ungdom om hvor de kan søke hjelp eller få mer informasjon om narkotikakriminalitet og relaterte emner. Dette kan inkludere lokale støttegrupper og rådgivningstjenester. Det beste er å navngi noen, eksempelvis en lærer, noen i eget nettverk eller miljøterapeut.
- Sett et godt eksempel: Vær en positiv rollemodell i deres liv ved selv å praktisere de verdiene og oppførselen du fremmer. Ungdom merker ofte når voksne oppfører seg inkonsekvent med det de sier, og dette kan undergrave budskapet ditt. Har du egne utfordringer? Det er ikke unormalt. Snakk om de, og bruk de unge som inspirasjon til å ta tak i eget liv.
Ønsker du rådgiving eller kursing?
Vi kan bidra med kursing og aktiviteter for å forebygge. Dette kan også gjøres rent frivillig/på dugnad i tilfeller hvor det er utfordring med ressurser. Vi har en erfaren karriereveileder i Vidar, og samarbeider også med miljøterapeut Daniel Andreassen. Husk å først undersøke med skoler og helsetjenester, hvor du kan få profesjonell og gratis hjelp. Vårt nettverk setter vi deg gjerne i kontakt med.
