Apputvikling: Informasjonssystem for studenter ved Universitet i Bergen

Er det mulig for et universitet å lage et informasjonssystemet i tråd med ønskene fra studentene? Det utforsket vi i et bachelorprosjekt i 2011, hvor vi var fire studenter som laget en app og anvendte teori fra medie- og informasjonsvitenskap. Oppgaven ble belønnet med toppkarakter.

Gjelder de funnene fortsatt den dag i dag? Det skal jeg ikke svare på, men her er en av de fire akademiske oppgavene som ble skrevet, ved siden av produksjonen.

I bacheloren…

• Utviklet appen Mentor (både frontendt og backend)
• Analyserte og reflektere
• Utførte UX, UI, medieproduksjon og grafisk design
• Intervjuet studenter, UiB-ansatte (IT og administrasjon) og studentorganisasjoner.
• Foretok spørreundersøkelse blant 400 studenter om medievaner og ønsker.

Oppgaven er interessant for deg om…

For hvordan kan et velfungerende informasjonssystem for studenter utvikles? Det var fokus i en bacheloroppgave hvor fire studenter utviklet en mobilapplikasjon. Dette er en av fire akademiske følgetekster, hver student fikk en individuell karakter på skalaen A-F (på denne oppgaven endte studentene med enten A eller B)

Oppgaven er her blitt digitalisert, noen illustrasjonsfoto er lagt til og referanser blitt klikkbare. .

Kontekst

I 2011 var iOS dominerende, operativsystemet Symbian var døende og Android var i sterk vekst.

Facebook og Twitter var ledende sosiale medier, Instagram var helt i startfasen. TikTok og Snapchat eksisterte ikke.

Dette var midt under den arabiske våren, måneder før terrorangrepet i Oslo og på Utøya.

Berøringsskjerm på telefon hadde vært i sterk vekst i 3-4 år, etter et tiår hvor telefoner helst skulle være små og ha fysiske taster.

Forord

Det sies at tiden flyr når man har det gøy, og det kan så absolutt sies om det siste semesteret som bachelorstudent i nye medier. Semesteret har vært det mest hektiske, men også det mest fruktbare og motiverende. Flere sene netter, med intens frustrasjon når bugs inntraff ble avvekslet med glede når det endelig virket. Vi har fått anledning til å samarbeide og lage et produkt det er smått vemodig å si seg ferdig med, i hvert fall som del av en bachelor. Vi var fire som så på denne bacheloren som en spennende utfordring som ga oss mulighet til å arbeide med flere ledd innen medieproduksjon. Vi fikk kombinere det vi tidligere har lært, samtidig som vi utfordret oss selv til å lære nytt. Det ga oss anledning til å tilegne kompetanse innen det voksende smarttelefonmarkedet og lære design, database og programmering til en spennende ny plattform.

Prosessen har medført at vi har tilegnet oss nye kunnskap og erfaring innen et område som dominerer mer og mer innen informasjonsformidling – det å bruke mobile enheter. Utfordringen, å finne løsninger for design, programmering og brukervaner innen et ganske nytt område – mobile applikasjoner – har gitt overraskende og spennende resultat.

Jakten på plattformens egenart var utelukkende en spennende ferd. Muligheten til å skape noe var en stor motivasjonsfaktor og vi er ikke rent lite stolt av innsats og resultatet fra arbeidet. Jeg vil rette en stor takk til Lars Nyre for veiledning og gode råd, ikke minst for å inspirere til at fokus på innhold ikke går tapt i et prosjekt som har handlet mye om programmering, design, research og database. Jeg vil også takke redaktør Lars Lager Espevalen for konstruktive innspill og til Studentsamskipnaden i Bergen og IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen, som tok seg tid til samtaler i en travel arbeidsdag.

De viktige testerne som har stilt opp i prosessen og gitt vitale tilbakemeldinger på hva som bør forbedres og fokuseres på må ikke glemmes. Viktigst av alt ønsker jeg å takke mine tre eminente medstudenter, som inspirerte og skapte et godt læringsmiljø.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet som en avsluttende del av et 3-årig bachelorstudie i nye medier ved Universitet i Bergen. Bacheloroppgaven bestod i en medieproduksjon, med en tilhørende produksjonrapport. Vi var en gruppe på fire som bestemte oss for å lage et mobilt informasjonssystem for studenter ved UiB, applikasjonen har fått navnet Mentor. Vi valgte å lage til mobilplattformen fordi dette er et nytt og spennende område hvor det er begrenset med erfaring og ikke er utviklet lignende produkt for studenter ved universitetet. Det ligger i studiets natur at vi, som tar bachelor i nye medier, bør utforske det nye og uprøvde.

Jeg har i min oppgave valgt å fokusere på applikasjonens innhold, med et fokus på det medievitenskapelige og journalistiske aspektet ved en slik produksjon. Vi har laget et “skall”, en teknologisk løsning, men hva det blir fylt med og hvordan innholdet produseres og behandles er det som vil definere hva Mentor vil bli som sluttprodukt. Det er ment å være det unike med produktet.

Innledning

«Journalism can never be silent: that is its greatest virtue and its greatest fault. It must speak, and speak immediately, while the echoes of wonder, the claims of triumph and the signs of horror are still in the air»

Sitatet over kom fra Henry Grunwald, tidligere redaktør for TIME Magazine. Grunwald pensjonerte seg i 1987 og døde 18 år senere, hvor han i sine siste år smått rakk å bli vitne til den enorme omveltningen innen media.

Fra å gå fra en tid hvor stort sett kun forlagssjefer og redaktører avgjorde hvem som skulle bli hørt innen media, kunne en 13-åring på 90-talletnå store deler av verden – det eneste hun trengte var en pc med tilgang til verdensveven.

I dag er utviklingen gått enda lenger, med en mobiltelefon kan man kringkaste en hendelse man opplever live. Den teknologiske utviklingen har ført med seg muligheter som også gir store utfordringer innen bevaring og utvikling av eksisterende (presse)etikk og lovverk. Det er dette vi har sett på som utgangspunkt, det å bruke håndholdte enheter både til å gi og motta informasjon.

Mentor er et mobilt informasjonssystem for studenter ved Universitet i Bergen. Robust-design, brukervennlighet, funksjonalitet, interaktivitet, tekniske valg og iterativ prosess er alt viktig, men det er i mine øyne innholdet som er produktets sanne identitet. Det er, hvis jeg skal tillate meg å bli litt abstrakt og metaforisk, produktets sjel.

Mentor er en applikasjon som er ment å ha mye innhold, av ulike typer. Vår utfordring ble å finne mediets egenart. I min oppgave har jeg brukt mobilapplikasjonen Mentor som utgangspunkt. Den var del av bacheloroppgaven og vi valgte her å lage en visualisering i Flash av systemet vi så for oss. Flash har såpass mange interaktive muligheter at det også lot seg gjøre å demonstrere mye av funksjonen til produktet. Den er vårt konseptbevis.

Noe mer ambisiøst forsøkte vi også å lage deler av Mentor som et reelt produkt, og valgte her å benytte Android-plattformen. Vi var fullt klar over at de mer avanserte funksjonene ikke kunne bli produsert på den tiden vi hadde til rådighet, derfor ble Flash-versjonen benyttet som mal. Sluttresultatet ble overraskende nok mer enn hva vi håpet på i forkant og fungerer til å kunne gi mye innhold, men den mangler interaktiviteten og muligheten for brukerbidrag.

Del 1: Beskrivelse av produksjonen og rapporten

Oppgavens oppbygging

Jeg har delt oppgaven i fire deler. De tre siste delene er igjen todelt, hvor første del vil begynne med en faglig redegjørelse og/eller relevant teori, mens del to er drøfting og evaluering av produktet Mentor.

I Appendix B er det lagt ved illustrasjoner for det ulike innholdet betaversjonen inneholder. Enkelte illustrasjoner er lagt inn i teksten, for å gjøre det mer leservennlig. Begrunnelse for valg av tema Produksjonen av Mentor har vært omfattende, hvor det har blitt gjort undersøkelser, utformet design, laget en Flash-produksjon og blitt programmert og designet database for en fungerende Android-versjon.

Omfanget gjorde at det var mange spennende tema å velge mellom, hvor jeg har valgt å fokusere på innholdet. I starten tenkte vi ikke noe særlig mer over innholdet, for opprinnelig planla vi at Mentor bare skulle vise eksisterende innhold fra andre plattformer.

Under prosessen endret vi fokus fordi vi oppdaget at Mentor burde ha en redaksjon som var ansvarlig for å produsere og bearbeide innhold. Under utvikling av Mentor ble vi også mer observant på etiske problemstillinger og ønsket å ivareta den uavhengigheten som vi hadde under utviklingen.

I min oppgave vil jeg drøfte denne utviklingen og redegjøre for hvilket innhold vi ønsker i Mentor. Hvilke effekt det har for utviklingen at applikasjonen blir et redaksjonelt produkt er så spennende og omfattende at det ville vært uheldig om dette aspektet ikke ble synliggjort.

Mentors mål

Sharp et. al hevder at krav skal formes ved å best forstå sin bruker, deres arbeid og konteksten av det arbeidet, slik at systemet under utvikling kan støte de i å oppnå deres mål (Sharp et. al. 2007:474). Mentors publikum og brukere er ment å være studenter.

Et noe abstrakt og definert mål for produktet er at det skal være uavhengig og inneholde mest mulig sannferdig og korrekt informasjon. Dette er målet alt arbeidet blir målt opp mot, produktet er ikke ment å være profittmaksimerende, et redskap for universitetet eller bransjen. Mentor skal tjene studenten og det som anses som best for samfunnet for øvrig. Det er studenten og deres mål som har vært en drivkraft i utviklingen av Mentors innhold.

Avgrensning

Oppgaven setter kriterium om å redegjøre for produktet vi har utviklet, samt evaluere sluttresultatet. Jeg vil drøfte Mentor sett i perspektivet innholdsproduksjon og hva det er viktig å forholde seg til der. Jeg vil legge særlig vekt på etikken. Det vil redegjøres for hvilke innhold som produseres og hvilke muligheter som ideelt eksisterer for innholdsproduksjon.

Mitt hovedfokus er hvordan premissene om å være et redaksjonelt produkt påvirker utforming og innhold av Mentor. I oppgaven min har jeg formulert følgende problemstilling:

Hvordan påvirker en redaksjon utforming av applikasjonen Mentor, og hvilke innvirkning har dette på innholdet?

Begrepsforklaringer

Alfaversjon referer i denne teksten til utgaven av Mentor laget i Flash. Denne er ment som en visualisering og demo av hva vi ser for oss med Mentor.

Betaversjonen referer til Android-versjonen av Mentor. Denne har ikke all funksjonalitet som alphaversjonen skisserer, men er til gjengjeld fungerende applikasjon som kan brukes på enheten og som kan brukes som grunnlag for videre utvikling i en iterativ prosess.

Med redaksjon menes her en gruppe av personer som produserer, redigerer og bearbeider innhold i et massemedium. Bruken av begrepet redaksjon kan være noe uvant når det her gjelder en mobil applikasjon. For kan en applikasjon ha en redaktør? Jeg tar utgangspunkt i at det er mulig, dette fordi en redaksjon ikke er formatavhengig. Mentor kunne vært utviklet som en nettavis, en papiravis, et radioprogram eller fjernsynsprogram og få ville nok da reagert på formulering om en egen redaksjon. Derfor anses det som på sin plass å også ha dette som utgangspunkt for vår applikasjon.

Med redaktør menes her en avdelingsleder for en redaksjon, med ansvar for innhold i et medium. Redaktøren forholder seg til redaktørplakaten og er ansvarlig for at redaksjonen forholder seg til kravene i Vær-varsom plakaten. Redaktøren er juridisk ansvarlig, som er nærmere definert i straffeloven paragraf 431. Vær Varsom-plakaten er norsk presses etiske regelverk. Plakaten ble første gang vedtatt i 1936. Det er Pressens Faglige Utvalg som er ansvarlig for å behandle klager knyttet til brudd på plakaten. Redaktørplakaten er en erklæring etiske kjøreregler for redaktører og er utformet av Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.

Med kildevern menes her muligheten en redaktør har til å å nekte å gi tilgang til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilden for opplysninger i det. Det samme gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i dennes virksomhet.

Del 2: Innholdsproduksjon i nytt medium

Teori

Manglende egenart for nytt medium

I boken Norsk kringkastingshistorie skriver Halse og Østbye (2003, s. 129) at når et nytt medium blir etablert, vil det til å begynne med ta opp i seg sjangrer som er utviklet i andre medium, før det etter tid og erfaring vil utvikles en forståelse av egenarten til det nye mediet. Det pekes her på hvordan fjernsynet henter inspirasjon fra radio, eksempelvis noe NRK gjorde i starten av fjernsynsepoken på 60- og 70-tallet.

når et nytt medium blir etablert, vil det til å begynne med ta opp i seg sjangrer som er utviklet i andre medium, før det etter tid og erfaring vil utvikles en forståelse av egenarten til det nye mediet.

Teorien vil nok også være til anvendelse hva enda nyere medier angår. Da nettmediet oppstod, ble nettaviser produsert med inspirasjon og layout fra papiravisen. Den samme utviklingen så man ikke i bloggsfæren, som ofte har innlegg listet etter hverandre, raskt hadde mulighet til å kommentere, benyttet seg av mye lenking og inviterte til andre former for interaksjon.

Nettaviser produsert av etablert presse behandlet hoveddomenet mer som en forside, nektet lenge å benytte lenking og inneholdt lite interaktivitet. På den nye mobile plattformen kan det sies at samme tendens eksisterer. Nettbrett-magasiner er blitt et populært satsningsområde etter at iPad kom på markedet. De fleste store norske aviser har kommet med utgave av avisen i løpet av høsten 2010 og ut over 2011. Avishus som har produsert en publikasjon for nettbrett fikk tidlig kritikk for ikke å utnytte nettbrettets muligheter og egenart (Gustavsen 2011).

Det blir hevdet at avisbransjen er organisert rundt praktiske og fysiske egenskaper knyttet til produksjon av papiravisen. Bruken av begrep som “utgaver” og “sider” er kritisert fordi det ikke er annet enn metaforer. Kanskje mest sviende er kritikken om at avisene ser ut til å ha glemt hva de har lært de siste 15 årene hva gjelder å finne nettavisers egenart. Det er altså ikke nettavisene man i starten har latt seg inspirere av, men papiravisen.

Illusjonen om erfaring?

Gripsrud (2007) skriver at all erfaring ikke nødvendigvis er riktig erfaring, dette er spesielt gjeldende for et nytt medium på en forholdsvis ny plattform. En som rir hester blir ikke av det kompetent til å kjøre bil, like lite som en redaktør for et radioprogram med det vil forstå og mestre det å være en redaktør for en papiravis.

En som rir hester blir ikke av det kompetent til å kjøre bil, like lite som en redaktør for et radioprogram med det vil forstå og mestre det å være en redaktør for en papiravis.

Dette underbygger det Halse og Østbye hevder, hvor det gjerne er erfaring om egenarten til et eksisterende medium som kanskje begrenser muligheten til å finne egenarten til et nytt. Erfaring med papiravis eller nettavis medfører at de medienes egenart forsøkes overført til et medium med andre egenskaper og premisser. Erfaring med et nytt medium er vanskelig å ha, av den enkle grunn til at det er nytt, og da tyr man raskt til å benytte erfaring som ikke er relevant for det nye mediet.

Generativitet

Zittrain (2007) hevder at det er behov for åpne systemer for å sikre best utviklingskår. I 2007 introduserte han begrepet generativitet (“generativity”) for å vise til løsninger som omfavner åpenhet og hvordan det har lagt til rette for innovasjon. Han går til angrep på proprietære, “sterile” løsninger som er kontrollert kun av dens designer(e). Det generative er det som har lite kontroll, hvor muligheten for å skape noe “godt” er avhengig av at de fleste som skaper noe, gjør det av “godhet” og med det overvinner “det onde”.

Teorien bruker han på alt fra datamaskinens utvikling, til Internett, mobiltelefonløsninger og hvordan nettsider fungerer. Han holder eksempelvis frem iPhone som å ikke være generativ, grunnet den strenge kontrollen, mens Mac II derimot var generativt.

Et eksempel han benytter seg mye av er Wikipedia, som gir alle mulighet til å bidra – uten kontroll. Alle kan legge inn falsk informasjon, men samtidig kan alle rette og korrigere. Skepsisen mot Wikipedia – spesielt målt opp mot tradisjonelle leksikon – var stor i starten, men kan vise seg å ha vært overdrevet. Undersøkelser viser at Wikipedia holder samme nivå som tradisjonelle leksikon (Terdieman, 2005). Wikipedia var noe unikt og benyttet nettmediets egenart til å utvikle noe.

Skepsisen mot Wikipedia – spesielt målt opp mot tradisjonelle leksikon – var stor i starten, men kan vise seg å ha vært overdrevet.

Til sammenligning forsøkte leksikonbransjen å bygge en tjeneste som hentet mye av sin identitet fra papirutgaven. Dette fungerte ikke her i Norge og tjenesten ble lagt ned, konkurransen fra Wikipedia ble rett og slett for tøff (Omdahl, 2009). Her kan det sies at Store Norske Leksikon feilet fordi de ikke fant nettets egenart, der hvor Wikipedia klarte dette.

Mentors innhold – Drøfting og redegjørelse

Informasjonsmengden

Mentor er ment å inneholde er omfattende. Lokasjoner, nyheter, forelesninger, eksamen (se figur 1) og annen informasjon gjør det til en formidabel arbeidsoppgave som krever mye resurser. Universitetslokasjoner alene utgjør et tresifret antall og det er i dag et stort apparat med flere ansatte som vedlikeholder og produserer lignende informasjon for UiB. Men Mentor begrenser seg ikke til informasjonen universitetet finner relevant, fordi våre undersøkelser indikerer at studenter også ønsker informasjon om utesteder, attraksjoner, konserter og annet (se Appendix A).

Men dagens informasjonssystem på nett er ikke skreddersydd studentene, det er forventet at de tilpasser seg et fragmentert system. Tilbakemeldinger fra universitetsansatte var blant annet at de lurte på hvorfor vi inkluderte utesteder, for vi burde fokusere på “det faglige”. Vi valgte å ignorere slike forslag, fordi målgruppen vår har som mål å finne informasjon om studierelevant innhold. En student har tross altet sosialt liv og har informasjonsbehov ut over hva universitet tilbyr.

våre undersøkelser indikerer at studenter også ønsker informasjon om utesteder, attraksjoner, konserter og annet

Vi ønsket å unngå å prøve å overføre eksempelvis uib.no til Mentor. Studenten finner eksempelvis informasjon om veilederen sin på uib.no, men må til sib.no for å finne informasjon om lege, karrieresenter eller psykolog. De sender deg igjen videre til nye nettsteder, alt med ulik design og kvalitet på innhold. Studenten må forholde seg til ulike kilder, ulik design og ulik tilnærming til innholdsproduksjon. Universitetet har kanskje en nøytral og objektiv – men lite kritisk – beskrivelse av et fag, et utested har fullstendig ukritisk beskrivelse av sitt tilbud, med den hensikt å lokke til seg gjester, mens Studvest gir kritisk journalistikk.

Studenten må forholde seg til ulike kilder, ulik design og ulik tilnærming til innholdsproduksjon.

Vårt mål ble å samle innhold, men også tilby nytt innhold. I Mentor har vi hele tiden forsøkt å være observant på nettbrettet og mobiltelefonens muligheter og egenart. Vi lokaliserte noen unike egenskaper med den mobile plattformen, som har vært brukt som grunnleggende utgangspunkt for produktet. Først og fremst er det muligheter for interaksjon gjennom trykkfølsomme skjermer.

Mindre flinke var vi nok til å identifisere interaksjon gjennom bruk av stemme eller ved å bevege telefonen. En annen unik del av mediet er GPS. Dette ble utgangspunktet for mye av innholdet og hvordan det presenteres. Kartet kan i praksis bli brukt som en forside. Den kan vise lokasjoner nær deg, forelesninger, personer, nyheter og annet – her setter kun fantasi og behov grenser. Vi vurderte å ha kartet som første skjerm, men har vurdert det mer hensiktsmessig å ha applikasjonen menybasert.

Vi har ikke valgt å presentere det hele mer som en forside, slik eksempelvis en nettside gjør. Dette ville vært fullt mulig. Informasjonen i Mentor kan deles opp i følgende:

Kart

Kartet er knutepunktet i applikasjonen. Kartet benyttes til å vise bygninger, hendelser, nyheter og annet – her setter kun fantasi og ønsker begrensninger for hva Mentors redaksjon kan få på plass. Betaversjonens kart er begrenset til bygninger og universitetsavdelinger (se figur 2). Her diskuterte vi også flere muligheter, eksempelvis at man kan aktivere egen posisjon og kringkaste den til andre med Mentor. På den måten kan man se hvilken medstudenter man har i nærheten.

Studentinformasjon

Den grunnleggende delen av Mentor, som også betaversjonen inneholder, er informasjon for studenter. Vi har inkludert informasjon om forelesninger, bygninger, fakulteter, eksamener, institusjoner, bibliotek og annet. Det er viktig å påpeke at dette kun er en brøkdel av de muligheter den tekniske løsningen gir, eksempelvis kan listingen av bygninger også benyttes til å vise universitetsansatte eller liste over bibliotekets bøker – selv om det ikke er inkludert i prototypen.

Det er en egen utforsk-del som er tett knyttet opp mot kartet. Denne er også på plass i betaversjonen. Her kan man lese om både lokasjoner, avdelinger og annet. Det meste av innholdet merkes med et metadata for GPS-koordinasjoner. Dette kan innvirke både på hvordan innholdet oppleves og hvordan det presenteres. Listen er alfabetisk og man kan finne rektors kontor – som så viser relevant informasjon og med et enkelt trykk kan vise deg hvor kontoret er lokalisert og hvor langt unna du er (se figur 3).

Med ytterligere utvikling kan det også gjøres mulig å liste opp det som er nært deg, eller den kan vise deg forelesninger som foregår nært deg fremfor å liste de etter klokkeslett. Utforsk-delen er mulig å utvide til å omfatte det som måtte være ønskelig, eksempelvis universitetsansatte. I betaversjonen inneholder den utvalgte steder og avdelinger. Byggene har bilder, mens avdelinger har ikon med en ugle som indikerer hva det er. Ved å trykke seg inn kommer man til mer detaljert informasjon i egen skjerm. Fra den skjermen kan man også få beskrivelse av hvor lokasjonen er, i forhold til egen posisjon.

Den blå uglen, som smått humoristisk er gitt navnet Blugle, er tiltenkt å fungere som en veileder i applikasjonen, men ikke på samme måte som bindersen i sin tid var i Windows, som høstet stor kritikk (Sharp et. al, 2007). Blugle er en mer tilbaketrukken figur ment å gi applikasjonen litt mer sjarm og humor. Den er kun til stede i betautgaven.

Nyheter

Det er viktig å ha noe som gjør at studenten bruker Mentor jevnlig. Vi har forsøkt å gjøre det enklest mulig å få lese dagens relevante nyheter. I betaversjonen er nyheter primært feeds fra nyhetskilder relevant for studenter. Studvest, uib.no, brostein og et par andre nettsteder. Et unntak er nyemedier.com, som er hvor vi blogger om prosjektet (oppdatering: Bloggen er ikke lenger aktiv, men sjekk ut Teklab). På nyhetssiden kan det også, om det lar seg gjøre teknisk, vises meldinger fra eksempelvis Mi Side. Dette var dessverre ikke noe vi fikk utforsket muligheten til, da universitets studentadministrasjon ikke hadde kapasitet til å se på mulighetene til dette.

Det som også kan regnes som nyheter er “dagens forelesning”. Den gir oversikt over alle forelesninger som foregår i dag. Kanselleres en forelesning vil systemet gi notifikasjon, på lignende måte som når man får SMS. Informasjon om forelesninger er det lite av fra før, dette er noe en Mentor-redaksjon må produsere (se Appendix B). Datoer må samles inn, beskrivelse må formuleres og foreleser kontaktes for å kanskje få en uttalelse om prosjektet.

I betaversjonen ligger det et par fiksjonelle forelesninger for å illustrere. De kan ikke vises på kart, men det er ingenting i veien for å få til dette.

Brukergenerert innhold

Her er det veldig mange muligheter, en mer spennende kan være det å bruke telefonen til å kringkaste direkte

Interaksjon er noe vi anså som viktig og ønsker at Mentor skal kunne benyttes til, dette inkluderer det å kunne bidra med innhold. Dette er ikke mulig i betautgaven, men alfautgaven illustrerer dette gjennom det å kunne gi stjerner til lokasjoner i utforsk delen (se figur 5).

Men er det ikke mer studenten skal kunne bidra med? Alfautgaven kan nok sies å være for begrenset hva gjelder å vise mulighetene til brukergenerert innhold. Stjerner kan gis, men hva med omtaler? Eller om bilde mangler, eller det settes inn bildegalleri, hva med muligheten for brukeren selv til å laste opp bilde eller video? Det er heller ikke skissert muligheter for dialog og diskusjon mellom Mentors brukere.

Her er det veldig mange muligheter, en mer spennende kan være det å bruke telefonen til å kringkaste direkte. Gjennom streamingteknologi kan en student filme eller ta opp lyd fra en forelesning, hvor dette kan sees/høres direkte gjennom Mentor-applikasjonen for de som ikke er på forelesningen, eller dette kan lastes opp og lagres i et arkiv, slik at man kan se forelesningen i ettertid.

Her har Youtube, Wikipedia og lignende sider alt vist vei, og vi kunne kanskje hatt enda mer fokus på denne muligheten. Et enda mer definert fokus på generativitet ville lettere medført et design som ikke blir for avhengig av egenprodusert materiale. Men det er også flere hensyn her som må tas, som jeg vil komme tilbake til i del 3 og 4.

Refleksjoner

Både alfa- og betaversjonen er plattform for å vise en stor mengde informasjon. Det er også produsert en del innhold til betaversjonen.

Prioriteringer av design, programmering, research og database gjorde at innholdsprodusering kom lenger ned på listen. Vi hadde lite fokus på å produsere innhold, ut over designelementer, vårt fokus var hvordan innhold som skulle vises.

Var dette en korrekt prioritering? Vi merket fort hvor mye mer interessant det ble å bruke betaversjonen når vi gikk fra fire-fem tilgjengelige lokasjoner til over hundre. Samtidig ville informasjonssidene om hver enkelt lokasjon eller hendelse vært enda mer interessant om det var mye mer informasjon, både hva lyd, tekst og bilde angår. Men det er en kjensgjerning at enhver produksjon har en tidsramme og tilgjengelige ressurser, for vår del ble dette å få på plass et rammeverk, og til det måtte Android-programmering læres, undersøkelser om behov blant studenter gjøres og alt designes fra grunnen av. J

Jeg vil ikke si at prioriteringen i så måte var gal, fordi mer innhold ville bety færre funksjoner, dårligere undersøkelser og/eller dårligere design. Vi ville uansett aldri hatt mulighet til å få inn all informasjonen Mentor er ment å vise, da måtte applikasjonen i så måte begrense seg til kun en av funksjonene – eksempelvis bare vise forelesninger. Dette ville medføre at Mentor ble nok en del av en fragmentert informasjonssystem studenter må forholde seg til og bli del av et større problem, fremfor å forsøke å gi en demonstrasjon på hvordan det kan løses.

En ting vi veldig gjerne ønsket å lage var en simulering av augmentet reality, det å bruke enhetens kamera til å vise innhold rundt. Ansiktsgjenkjenning og lokasjon kan her brukes til å gi en helt ny måte å presentere innhold, men dessverre ble det ikke tid til dette (dette er illustrert med bilde i alfaversjon). Det er derimot en ting som kanskje ville vært fordelaktig. Vi definerte i starten ingen redaktør for prosjektet. Hvorfor er vanskelig å si, vi diskuterte det å ha ansvarlig for innhold – men det ble igjen fordelt på alle. Begrepet redaktør brukte vi aldri og det mener jeg vi med fordel kunne gjort, og med det plassert et ansvar. Det ville sikret et mer definert fokus på innholdet, uten at det nødvendigvis ville gå ut over andre deler av produksjonen.

Det handler mer om å få inn det redaksjonelle perspektiv og sørge for at programmerere og designere ikke gjør det vanskeligere for den som skal være Mentors redaktør. Kanskje ville da fokuset på hva som skal publiseres, fremfor hvordan, blitt enda bedre.

Del 3: God presseskikk og redaksjonelt ansvar

Redegjørelse av juridisk ansvar

I Ansvar for ytringer på nett redegjør Bing (2008) for hvilken juridiske rammer som eksisterer for en applikasjon som Mentor. Han påpeker at den som ytrer seg har det samme ansvar for ytringer på nettet som i andre medier. Det er straffeloven §436 som avgjør om det foreligger en redaktør, og hvis det foreligger eksisterer det et kontrollansvar (Bing 2008).

Straffeloven §436 definerer redaktør på følgende måte: «Ved redaktør av et blad eller tidsskrift forstås i dette kapitel den som treffer avgjørelse om skriftets innhold eller om en del av dette, enten han betegnes som redaktør eller som utgiver eller på annen måte».

Bing (2008, s. 121) peker på viktigheten av å ikke tolke begrepsbruken “blader og tidsskrifter” bokstavelig, da loven er formulert før de store tekniske nyvinningene de siste årene. Publiseres noe på Internettet er det å anse som trykt skrift. Mentor henter informasjon som rent teknologisk ligger på Internettet. Dette er lagret i XML og andre formater. Det er uansett ikke tvil om at Mentor publiserer innhold, enten det er på nett eller i selve applikasjonen, og vil være å anse som å gå inn under det juridiske.

Også foretaket, i dette tilfellet eieren av Mentor, kan bli straffeforfulgt for lovstridig innhold, som definert i straffeloven §48a: Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Her sier Bing (2008, kapittel 5) forutsetningen er at vedkommende handler “på vegne av” foretaket.

Når det kommer til brukerbidrag, stadfester Bing (2008, s. 136) at ansvaret plasseres hos den som velger utformingen av tjenesten og har de eventuelle økonomiske fordelene av den. Dette er også blir praktisert, blant annet fikk redaktør anledning til å gi kildevern til en som skrev kommentar til en artikkel (Brubæk, 2010). Dette avgjorde en usikkerhet som i lengre tid hadde eksistert hva gjelder brukergenerert innhold. Det er viktig her å påpeke at ingen automatisk får kildevern ved opplasting av informasjon. I tilfellet som Høyesterett avgjorde vurderte redaktøren samfunnsnytten av informasjonen, den kom i et kommentarfelt til artikkel om emnet og redaktøren var i dialog med forfatteren og visste identiteten til vedkommende.

Det viktigste er uansett avklart, en redaktør kan juridisk ha muligheten til å beskytte en kilde, selv om innholdet ble publisert uten forhåndsredigering. I 2003 trådte også Ehandelsloven i kraft (Bing, 2008). I denne loven stadfestes ansvar for de som tillater at andre laster opp innhold i egen publikasjon. Det som kreves er at ansvarlig for tjenesten fjerner lovstridig innhold så fort man blir gjort observant på det.

Mentor og juridisk ansvar – Drøfting og evaluering

For Mentor betyr det juridiske ansvaret at man må være observant på alt av innhold og har gode rutiner for å følge opp klager eventuelle brukerbidrag. Vi kan selv velge å definere at produktet har en redaktør, men selv om vi ikke hadde gjort dette er det ikke utenkelig at det i en eventuell rettssak blir definert at redaktøransvaret gjelder (Bing, 2008).

Dette betyr at man i utviklingen må være observant på det juridiske ansvar man har før publisering. Eksempelvis å tillate brukerbidrag uten å forsikre om at vi har mulighet til å fjerne lovstridig materiale raskt, vil være dårlig planlegging og kan få juridiske konsekvenser. I betautgaven er det få problemer, da det der kun er mulig med egenprodusert innhold. For alfautgaven er det derimot tatt få slike hensyn under designet. Den er som nevnt ment til å visualisere idealet, den er ikke fungerende. Men idealet lar seg ikke nødvendigvis gjennomføre, fordi juridiske forpliktelser setter begrensninger og om den brukes av en programmerer til å utvikle betautgaven kan det være viktige hensyn innen design og funksjoner ikke bli tatt.

For alfautgaven er brukerbidrag for det meste begrenset til å gi stjerner, som i så måte ikke byr på de største problemstillingene. Om det derimot var designet for å skrive kommentarer, diskutere og laste opp bilder ville problemstillingen blitt mer reell. Var det så juridiske hensyn som gjorde at slikt ikke ble implementert i alfautgaven? Nei, dette hensynet var nok ikke særlig til stede. Svaret her er mer at vi ikke har hatt tid og fokus til å synliggjøre dette godt nok i designet. Det er kanskje ikke blitt klart nok spesifisert i kravspesifikasjonene til at designerne har fått synliggjort dette, men det er også klart at vi ønsker at det med Mentor skal være enkelt å bidra med lyd, tekst, bilde og video, som påpekt i del 2.

Wikipedia og Youtube har alt gitt god erfaring som kan legges til grunn. Vi har dermed, uten hensikt, unngått at juridiske problemstillinger rundt muligheten til brukerbidrag blir satt særlig spørsmålstegn ved. Men det er en problemstilling som vi har vært observant på i utviklingen, problemet er at det ikke ble godt definert og utgreid. Vi har vært så fristilt at de eneste begrensningene har vært kompetanse, tid og fantasi.

Vi satt ingen til å ha dette som ansvarsområde og faren er dermed stor for å implementere design eller funksjon som redaksjonen ikke vil være i stand til å håndtere. Hvordan kan vi løse dette? Også her vil jeg hevde det med fordel var en i gruppen som fungerte som redaktør. Dette ville bedre sikret et redaksjonelt perspektiv og at man fulgte opp at designere og programmerere hele tiden var obs på forpliktelser vi ville få med en slik applikasjon.

I så måte er designløsningen i alfautgaven ikke særlig å utsette på, men det bør tas hensyn om slikt skal designes. Dette gjelder spesielt å gjøre det enkelt for en bruker å rapportere overtramp man kommer over. Redaksjonen må også være kompetent til å vurdere hva som er lovlig innhold og ha resurser til å kontrollere eventuelle bidrag. Redegjørelse av hva som er god presseskikk Det kan argumenteres for at med mobilapplikasjoner har man en av de mest effektive og presise kringkastingsmulighetene, som både overgår fjernsyn og radio. Meldingene kommer direkte til mottagerens lomme og kan mottas hvor som helst, når mottageren ønsker det. Mentor vil kunne bli den mest treffsikre måten å kringkaste innhold til studenter ved universitet.

Halse og Østbye (2003, s.248-249) påpeker hvordan mediene arbeider på, og det de publiserer, lett kan komme til å skade enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Videre er det, for å kunne utføre sine viktige samfunnskritiske oppgaver, viktig for pressen å kunne operere fritt og uten fare for at myndighetene kan kreve innpass. Ansvar er definert juridisk, som redegjort for i forrige del. Men loven definerer ikke hvordan mediene skal arbeide, og i liten grad hvilken etikk som skal følges. For å balansere dette har norsk presse utviklet egen presse-etikk, og gjennom PFU (Pressens Faglige Utvalg) et internt kontrollorgan for å overse at etikken følges.

Vær Varsom-plakaten ble av dagspressen utformet i 1936 og senere har store deler av medie-Norge, både innen kringkasting og nettmedier, valgt å forplikte seg til å følge plakaten. Et viktig unntak her er nyere medier som blogger, hvor det har vært mye diskusjon rundt en egen bloggplakat (Svendsen, 2010). Blogg er et vidt begrep, men kan også benyttes om nettsteder som bedriver journalistikk (Rettberg, 2008). Presse-etikk er ikke bare for å forhindre uetiske skadevirkninger, men også for å sikre at pressen opprettholder uavhengighet og integritet. Det argumenteres for at det stadige markedspresset gjør at eiere og annonsører får uheldig innpass og påvirker hvilket innhold som produseres og publiseres (Gripsrud, 2007).

Redaktørplakaten stadfester at redaktøren skal ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om det i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret (Halse og Østbye, 2003). Vær Varsom-plakaten er mer detaljert og fastslår at redaksjonelt innhold som påvirkes av sponsing, og at redaksjonelle motytelser aldri skal gis for reklame. Redaksjonen skal heller ikke gi etter for personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

Å følge god presseskikk medfører enda strengere krav enn det rent juridiske ansvaret. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i norsk presseforbund, poengterte dette i en uttalelse senest begynnelsen av mai 2011, hvor han sa at etikken er, og må være, strengere enn jussen (Johansen, 2011).

etikken er, og må være, strengere enn jussen

Per Edgar Kokkvold

Det er valgfritt å følge god presseskikk, som er godt illustrert i diskusjonen rund etikk i bloggsfæren. Bloggere tar seg større friheter, spesielt i samarbeid med annonsører og sponsorer. Bloggeren Caroline Berg Eriksen ble omtalt i media etter at hun ville ta betalt av utgiveren Capellen for bokomtale (Brakstad, 2010). I forhold til god presseskikk, vil dette nok være å anse som et klart brudd. Det ble i tillegg spekulert i at praksisen var ulovlig. Her var det forlaget selv som reagerte og kontaktet pressen.

Informasjonssjefen i Capellen Damm uttalte seg følgende: «Vi ønsker å få satt et søkelys på en ugrei praksis som er i ferd med å utvikle seg i de sosiale mediene, særlig på populære blogger» (Brakstad, 2010).

Rettberg (2008) peker på at blogger er blitt en seriøs aktør på verdensveven og øker sine markedsandeler, hvor de blant annet i USA nå overgår den etablerte pressen. Samme utvikling ser vi også i Europa. Publikum er dermed i langt større grad utsatt for medier som ikke lenger er så samstemt i å følge god presseskikk. Bloggere, forum og andre nettmedier er her ledende i å definere dette skillet. Flere bloggere vil nok ikke kunne holde på slik de nå gjør, om god presseskikk skulle blitt fulgt. Det blir også et definert skille mellom nettdiskusjoner under aktører som følger god presseskikk og de som ikke gjør det, som illustrert i saken hvor Hegnar Online ble dømt for å bryte god presseskikk da de ikke hurtig nok fjernet innhold som brøt god presseskikk (Lavalette, 2011).

Aktører som ikke holder seg til god presseskikk har nok ikke samme begrensning, da Ehandelsloven ikke setter like strenge juridiske krav. Dette er derimot en tolkning av loven som vil bli utfordret juridisk, da den samme saken vil bli forsøkt for retten (Flåm og Brakstad, 2011).

Mentor og god presseskikk – Drøfting og evaluering

Blogging kan i noen tilfeller anses som journalistikk, det er dermed faglig vanskelig å sette et skille for hva som er pressen og ikke er pressen i så måte. Det blir da enklere å sette et skille hva presseskikk angår, her ser vi en kløft mellom nye medier og de etablerte. Hvordan dette vil utvikle seg for mobilapplikasjoner er uvisst, men det kan være rimelig å anta at samme utvikling finner sted der.

Utviklere vil nok etter hvert bli observant på de juridiske forpliktelsene, men kan nok unngå de presse-etiske da det setter begrensninger for hvordan man sikrer inntekt. Hva vil dette ha å si for Mentor? Vi har valgt å sette integritet og uavhengighet høyt, og er opptatt av at applikasjonen har innhold som brukeren kan stole på. Det kan være fristende å ikke følge god presseskikk, et alternativ kunne vært å definere sin egen og gjøre den synlig for brukeren. Vær Varsom-plakaten er fra 1936 og selv om den er endret flere ganger siden, er det rettet kritikk mot PFU for å ikke følge med i utviklingen (Lavalette, 2010).

Deler av denne kritikken er kanskje berettiget, men det er også litt slik det må være. Samme argument rettes ofte mot loven, men her er et sterkt motargument at loven endres i henhold til samfunnets ønsker og behov. Det er ikke mulig å vite dette uten å erfare det, som gjør at loven alltid vil tilpasse seg i ettertid. Samme prinsipp gjelder for presse-etikken. Det må først erfares og det blir uheldig om nye medier ikke ønsker å følge god presseskikk av den grunn at etikken ikke er tilpasset dem. I så fall vil ingen nye medier forplikte seg til etablert presseskikk, som vel også er en trend vi ser i dag med nettmedier. Dette er ikke en trend vi ønsker å følge med Mentor, og vil dermed forplikte oss til den etablerte etikken og de kontrollorgan som der eksisterer.

Dette kan kanskje medføre noen begrensninger som går ut over mediets potensiale til å utnytte teknologien til å imøtekomme pressens samfunnsansvar, men samtidig gir det erfaring man kan bruke i fremtidige revideringer og tolkninger av god presseskikk.

Hvor vil begrensningene finne sted? Først og fremst vil dette bli gjeldende for alle brukerbidrag. Den nylige dommen i PFU, hvor Hegnar Online ble dømt for å bryte god presseskikk etter at de for sent fjernet brukergenerert innhold i strid med god presseskikk, er noe uklart formulert. Den kan tolkes dithen at Mentors redaksjon på selvstendig grunnlag må gå gjennom alle bidrag.

Om denne tolkningen står, betyr det i praksis at det ikke må komme må åpnes for mer innhold enn hva redaksjonen har kapasitet til å kontrollere i ettertid. Dette kan sette en alvorlig begrensning på Mentors potensiale for brukerbidrag, og det kan argumenteres for at det bør være godt nok å ha på plass gode muligheter for at brukeren kan rapportere overtramp eller tvilstilfeller, hvor det da sikres at det er resurser til å følge opp rapporteringer.

Det blir da viktig å designe og implementere funksjoner som gjør at slik rapportering – og oppfølging av dem, effektivt kan gjøres. Det gjelder å bruke teknologi og design til å hjelpe med å følge god presseskikk. Men det er ikke sikkert dette er godt nok. Det vil bli en prosess hvor redaksjonen må gå i dialog for å avklare hvor grensene går.

Den sikreste måten å sørge for at Mentor har den tiltenkte funksjonalitet til å utnytte muligheten brukerbidrag og interaksjon gir, er å ha resurser til å følge opp og kontrollere bidragene som kommer. Vi har ikke skissert noen løsning på dette, men det kan være verdt å se på hvordan Wikipedia har løst dette – ved å ikke begrense kontrollen til en redaksjon. Utvalgte studenter kan eksempelvis gis mulighet til moderere.

Å følge god presseskikk betyr at Mentor kan risikere, på etisk grunnlag, å avstå fra å publisere innhold som ikke nødvendigvis er ulovlig. En student som bruker tid på bidrag som er lovlig, men ikke innenfor presse-etiske rammer, kan dermed oppleve det som sensur. Det er mye forlangt at en bruker har inngående kjennskap til presse-etikk og å bruke tid til å bidra med innhold, som ikke blir godtatt kan bli provoserende. Med det er også produktet Mentor noe som kan få negative assosiasjoner.

Et annet argument er at det krever mer kunnskap fra den/de som jobber i redaksjonen. Det blir med ett ikke bare en juridisk vurdering som kreves når innhold bearbeides, men også en presse-etisk. Det kan dermed anses som en begrensning i Mentors muligheter, og kanskje også demotiverende for brukeren.

På den annen side, ved å definere Mentor som et redaksjonelt produkt og ha en ansvarlig redaktør sikres også produktets uavhengighet. En seriøs redaksjon har også kvalitetskrav og det betyr også at ansatte må jobbe på en bestemt metode. En applikasjon drevet av en entreprenør eller en ren administrasjon har kanskje mulighet til å publisere mer og være mindre bundet at arbeidsmetodene og prinsippene til en redaksjon, men dette betyr ikke at produktet blir mer troverdig av den grunn.

Et eksempel på dette er Mentors mulighet, hvor studenter kan gi karakterer. Dette rammeverket kan brukes til å gi karakter på alt fra et universitetsbibliotek, til en forelesning eller utested, avhengig av hva redaksjonen avgjør det er hensiktsmessig å ha slik brukerrangering (denne funksjonen eksisterer ikke i betaversjonen, men er illustrert i alfaversjonen).

Dette vil gi studentene et inntrykk, hvor innholdet blir formet av andre studenter. En studentcafe med fire stjerner fra medstudenter blir fort mer fristende enn en på tre stjerner, mens en infoside for en bachelor med mye positive tilbakemeldinger blir mer fristende å søke på enn en med dårlige tilbakemeldinger (som for øvrig er informasjon Universitet også kan benytte seg av, til å forbedre seg).

For at bildet skal være riktig kreves det kvalitetssjekk av bidragene og de må ikke manipuleres. Dette er derimot ikke noe en rendyrket kommersiell applikasjon, som ikke blir drevet av en redaksjon, nødvendigvis følger. Bergens Tidende avslørte at tjenesten mittoppdrag.no sensurerte slike tilbakemeldinger fra misfornøyde kunder hos virksomheter som var bedriftskunder hos tjenesten. Forklaringen som ble oppgitt var at deres mål var å øke inntjening til betalende kunder så mye som mulig (Lura, 2011).

Her har vi et tilfelle som ganske klart bryter med god presseskikk og er, sammen med tidligere viste tilfeller både hva pressen angår og innen bloggsfæren. Dette bryter ned et skille og gir markedskrefter innpass til å forme innholdet. Presset og hensynet til kommersielle aktører er en ting, men er dette særlig relevant for Mentor? Vi har med applikasjonen ingen plan om å gjøre den kommersiell, forretningsmodell og muligheter for å sikre økonomi til å drifte informasjonssystemet er ikke noe vi har tatt hensyn til.

Men enten det skulle være drevet kommersielt, av universitetet eller på annet vis er det ikke bare kommersielle krefter det er viktig med redaksjonell uavhengighet. Uavhengigheten kan også sies å være viktig i forhold til egne eiere. For kanskje viktigst av alt er det at Mentors redaktør er habil og uavhengig. På 90-tallet ble det reist sterk kritikk mot TV2 da daglig leder og ansvarlig redaktør var en og samme person, dette var ikke i tråd med tradisjoner og normer i norsk presse. Resultatet av kritikken ble at TV 2 skilte de to rollene (Halse og Østbye, 2003).

Det er ikke uvanlig at slikt forekommer, ser vi på et av de nyeste mediehusene, Mediehuset Tek, som ble etablert 1. januar 2011, har de i dag samme person som er daglig leder og ansvarlig redaktør, uten at det er blitt reist lignende protester. Har grensene flyttet seg siden TV 2-saken? Det er veldig vanskelig å si, men det kan nok være rimelig å konkludere at det er mer fokus på hvordan en riksdekkende TV-kanal organiseres enn hva gjelder mindre mediehus.

Det forhindrer derimot ikke at en aktør som har forpliktet seg til redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten å organisere seg med et uklart skille mellom eier og redaktør. Rent organisatorisk kan det ha sine fordeler, men det kan anses som en lite heldig sammenblanding, både med tanke på å unngå å blande profittmaksimering inn i redaksjonen og for å sikre at redaktøren er uavhengig av eierens representant. Her blir de en og samme person. Samme problemstilling vil kunne stilles om en universitetsansatt blir Mentors ansvarlige redaktør, ikke av økonomiske årsaker, men for å sikre at Mentor er uavhengig fra universitet i omtale, kritikk og utforming av informasjon.

En lignende problemstilling har nylig dukket opp i universitets egen nettavis, som nå vurderer å få redaktørplakat (Dahl, 2011). Hva utfallet der blir er ikke avklart, men for Mentors del er vi blitt klare på at uavhengigheten er noe som skal vernes om. Det har vært en befrielse å kunne utforme Mentor uten hensyn til en eier, og dette er blitt en del av selve produktet – selv om det ikke kan vises gjennom en illustrasjon. En ganske alvorlig konsekvens av dette er at presse-etikken viser seg å kunne sette en alvorlig begrensning i valg av plattform.

I en kommentarartikkel i Dagbladet gikk Jan Omdahl til angrep på pressen, som har satset på digitale utgaver som publiseres på Apples plattform. “Det må være redaktørene som bestemmer hva som er akseptabelt innhold, ikke Steve Jobs” (Omdahl, 2010). Leserombud i Bergens Tidende fulgte opp:

«Det er et grunnleggende prinsipp i pressefriheten at sjefredaktør suverent rår over det redaksjonelle innholdet. Å innvilge et amerikansk dataselskap rett til å sensurere redaksjonelle norske produkter, vil være i strid med dette prinsippet. Konflikten mellom Apples etiske regelverk og pressefriheten har vært mye diskutert av interesserte bloggere, men har vært mindre omtalt i mediene som planlegger sine Ipad utgaver» (Angelshaug, 2010).

Det må være redaktørene som bestemmer hva som er akseptabelt innhold, ikke Steve Jobs

Jan Omdal

Bakgrunnen for kritikken er et krav fra Apple om at alle som utgir en applikasjon på deres plattform, må få applikasjonen godkjent av selskapet. En utvikleravtale, som for øvrig hadde som kriterium at man ikke fikk lov å snakke om den, må også signeres (Chen, 2010). En viktig grunn til dette er at Apple ønsker å sikre mot ondsinnet kode, og at applikasjonen ikke består av dårlig programmering som kan gjøre enheten ustabil. Det mer problematiske som Omdahl pekte på, er at de også setter krav til innhold. Han spekulerer også i at redaktører rett og slett ikke var klar over avtalen.

“Trolig har de færreste sjefredaktører finlest teksten i avtalen, eller i det hele tatt kjent til den. Men nå begynner de å slippe opp for unnskyldninger” (Omdahl, 2010).

Setter dette en begrensning for Mentor? I handling valgte vi tidlig å gå for Android-plattformen. I realiteten stod valget mellom Android og iOS, fordi tilgjengelig statistikk tilsa at de dominerte. Dette bekreftet også vår egen undersøkelse (se Apendix A).

Programmeringsspråket Java har vi grunnleggende kompetanse i, mens Objective C – som benyttes for iOS-applikasjoner – er et språk vi ikke mestrer. XML benyttes til design og layout i Android, som vi også har lært om i studieløpet. Selv om det var tidkrevende å lære å programmere til Android, antok vi at det ville være mindre krevende enn å programmere til iOS. I tillegg unngikk vi den nevnte godkjenningsprosessen til Apple, som kunne medføre forsinkelser.

Det er også denne godkjenningsprosessen som skaper en prinsipiell problemstilling. Som nevnt, for å utvikle til Apple må utvikler signere en avtale som blant annet setter kriterier for innhold. Er dette i overenstemmelse med presse-etikken? Dagbladets Jan Omdahl stiller seg tvilende til nettopp det og det er god grunn til nettopp det. Pressens uavhengighet og rett til å bestemme innhold er essensielt for mediets troverdighet. Samtidig har de fleste norske medier valgt å satse på plattformen og signert vilkårene. Det er nærliggende å anta at en viktig grunn til dette er hensyn til profitt, redaktører har også forklart at grunnen til at iOS er valgt foran Android er markedsandeler (Fjeld, 2011).

Det kan også argumenteres for at etikken her blir offer for en teknologideterminisme. Hensynet til kriterier satt på en ny plattform er blitt veid som viktigere enn hensynet til å beskytte innholdet. Hva så med Mentor? Vi har altså valgt å prioritere Android, men vi hadde ideelt som mål at applikasjonen skal utvikles til alle plattformer som er i bruk av studenter.

En avgjørelse som først og fremst ble tatt av praktiske årsaker, men etter at vi under utvikling av applikasjonen utvidet målet til at produktet er et redaksjonelt et, så vi nærmere på de etiske problemstillingene som eksisterer ved valg av Apple. Avtalen undergraver ønsket om uavhengighet. Spørsmålet ville nok vært enklere å avklare om det i gruppen var en redaktør som kunne vurdert dette.

Omdahls påstand om at de fleste redaktører var så langt unna utviklingsprosessen at de ikke var klar over avtalen, noe som også støttes opp av uttalelser fra BA-redaktør om at avtalen ble signert sentralt i moderselskapet A-pressen (Fjeld, 2011), kan brukes som argument for at det er hensiktsmessig å få redaktøren tettere på slike forhold. Ved å la redaktøren være den som må signere utvikleravtalen, kan det medføre en prinsipiell vurdering i forkant.

For vår del, som er de som står for utviklingen og har ønsket om uavhengighet og integritet for produktet, virker det mye mer klart at en slik avtale ikke kan signeres fordi det kan gi Apple innpass til å presse frem endringer i innhold. Beskyttelsen av innhold og egen uavhengighet setter her altså premisser for hvilken plattform vi kan velge.

At en redaksjon tar markedsanalyser som grunnlag har i norsk mediehistorie vært diskusjonstema. NRK nektet lenge å utføre seer-undersøkelser, i frykt for at det ville påvirke innholdet (Halse og Østbye, 2003), å velge iOS med begrunnelse i markedsandeler og hensynet til inntekt, har ved flere tilfeller påvirket innholdet grunnet press fra Apple (Omdahl, 2010).

Det er vanskelig å peke på en konsekvent linje fra Apple, det rammer først og fremst nakenhet, politisk satire og det politisk kontroversielle. For Mentors vedkommende er målet om en redaksjonell profil medvirkende til at iOS ikke ble valgt som plattform. Det var kombinasjonen av dette og tilgjengelig programmeringskompetanse som gjorde valget forholdsvis enkelt, et valg som ville blitt tatt uavhengig av hvilke markedsandeler iOS har blant studenter.

Dette svekker applikasjonens kommersielle verdi, men kan sies å styrke den redaksjonelle profilen og gi et signal som styrker Mentors omdømme og integritet. Det er noe vi anser som en nødvendig handling for å nå målet. Dette på tross av at vi anser det som høyst usannsynlig at Mentor ville blitt nektet med begrunnelse i dets innhold. Dette er problematisk, fordi vår egen undersøkelse viser at vi da kan risikere å utelukke halvparten av Mentors potensielle brukere (se Appendix A).

Dette svekker applikasjonens kommersielle verdi, men kan sies å styrke den redaksjonelle profilen og gi et signal som styrker Mentors omdømme og integritet.

I vårt mål om at produktet skal være tilpasset studentenes virkelighetsmodell, kan det her fort oppstå en konflikt om den virkelighetsmodellen primært er avhengig av iOS. I vårt tilfelle har vi vært uten kommersielle forpliktelser og det er enklere å ta en prinsipiell avgjørelse om at det ikke er forenelig med vårt redaksjonelle ansvar å signere Apples utvikleravtale. Rent hypotetisk, om Mentor ender opp som et kommersielt produkt avhengig av brukere, kan fort presset medføre en mer pragmatisk tilnærming. Norske redaktører har, så langt uten unntak, gått med på at mediehus signerer avtalen. Om dette er et resultat av en annen konklusjon hva presse-etikk angår enn den vi har foretatt, eller om det er kommersielle hensyn som råder er vanskelig å si. Men at markedsandeler spiller inn virker å være bevist og med det ser vi at prinsipper om uavhengighet viker for en mer pragmatisk og markedsorientert tilnærming.

Del 4: Journalistikk

Teori

Journalistiske metode

“Journalistikk er håndverk” skriver Østlyngen og Øvrebø (2008). Dette håndverket er en vesentlig og viktig del av en redaksjons arbeid. Det er et produksjonsarbeid og journalisten søker etter virkeligheten. Sawatsky (Referert i Østlyngen og Øvrebø, 2008, [s. 19]) oppsummerer metodeframstillingen av det journalistiske håndverk i å være input og output.

1. Det å spørre, observere, lese, høre
2. Det å skrive, redigere, produsere, publisere

En journalist er en kritisk drivkraft, med et ideal om sannferdig og virkelighetsnær produkt. Å være journalist er ingen beskyttet tittel, i teorien kan hvem som helst smykke seg med den. Men for å bli definert av omverdenen som journalist er det essensielt hvordan man jobber. Det er metoden som blir det avgjørende for hva som er journalistikk og hva som ikke er det.

Referent-idealet

Hun er den nøytrale observatør på et møte eller tilskuer til en hendelse. Hun er også den rettferdige og nøyaktige referent som formidler andres meninger, holdninger og utspill i tråd med det som faktisk ble sagt (Østlyngen og Øvrebø, 2008) Referent-idealet er inspirert og bygger på den liberale presse-ideologien som John Milton kalte “ideenes åpne markedsplass”. Milton mente at de verdifulle varene (sannheten) ville overleve de dårlige og skadelige (usannheter og forvrengninger).

Pressens grunnleggende oppgave ble da å tilrettelegge for denne metaforiske markedsplassen, og sørge for at de uhindret fikk bringe til torgs opplysninger og meninger av alle slag. Det var denne tiltenkte retten pressen var til for å beskytte (Østlyngen og Øvrebø, 2008). Denne troen på at “det gode” (sannheten) vil overvinne “det onde” (usannheter og forvrengninger) minner mye om Zittrains teori for generativitet (se del 1).

Innen journalistikk er referentidealet kritisert. Det har en åpenbar styrke og tar utgangspunkt i respekt og tillit til leseren. Kritikken går på at den kan bli for passiv, og blir det medieforsker Sigurd Allen definerer som subsidierte nyheter (Østlyngen og Øvrebø, 2008). Når kildene får komme til, og det på egne premisser, hvor nært virkeligheten blir det da? En problemstilling høyst relevant også for Mentors innhold.

Mentor og journalistikk – Drøfting og evaluering

Mentor skal være uavhengig. Den skal ikke instrueres av eiere, formuleringer skal ikke styres av universitetsansatte og eventuelle annonsører skal ikke kjøpe eller presse seg til å påvirke innholdet. Dette anses som vitalt for applikasjonens troverdighet og integritet. Det er også noe av det vi definerer som det mer unike med informasjonssystemet.

Form, design og funksjoner ligner ikke på det etablert presse publiserer på nettbrett og mobile plattformer, men kan på det området minne mye eksisterende applikasjoner. Der ligger forskjellen mer skjult, det er mer metoden som benyttes for produsering og bearbeiding av innhold. Den er, som redegjort og drøftet i de tre foregående delene, inspirert av journalistikk og journalisme.

Hva vil dette i praksis si? Mye av dette er avklart i del 2 og 3, men metodebruken ønsker jeg her å klargjøre mer. I tillegg er jo også spørsmålet om Mentors innhold er – eller kan være – definert som resultatet av journalistikk. Det er mye innhold som skal inn i Mentor, og det vil bli krevende å ha resurser til at en redaksjon gjør dette. Det kan eksempelvis virke fristende å inngå avtaler slik at det er UiB som produserer innholdet om rektors kontor, mens Studentsamskipnaden leverer innhold om tannleger, fritidsaktiviteter og annet.

Men dette gjør ikke nødvendigvis informasjonen sann og tilknyttet virkeligheten en journalist etterstreber å finne? Det at kommersielle aktører vil være lite selvkritisk i sin presentasjon er nærmest gitt på forhånd, de selger tross alt produkt og tjeneste. Men også et universitet ønsker å presentere informasjon som gjør dem attraktiv, de skriver ikke på informasjonssiden om en bachelor hvis det har vært mye negative erfaringer, ei heller skriver SiB nødvendigvis noe kritisk om et av spisestedene de lister opp.

Kan en student stole på tilgjengelig informasjon fra universitet i Bergen, Studentsamskipnaden og andre aktører som i dag er kilden til informasjon studenten er ute etter? Fra vårt hold har vi argumentert med at nei, informasjonen er for vinklet til å gi absolutt tillit til. Et eksempel er her tilfellet av stort frafall av bachelorstudenter i nye medier, hvor Studvest kjørte en sak hvor studenter mente seg feilinformert (Veland, 2009). Over halvparten av studentene falt fra i 2. semester, hvor studenter mente de ble feilinformert om studiets innhold. Uten at vi skal konkludere i at den påstanden stemmer, så kunne kanskje frafallet vært unngått om informasjonssiden om studiet inneholdt mer kritisk informasjon, som ikke var formulert av en administrasjon.

Det er her Mentor kan være en forskjell, fordi siden med informasjon om studiet både kan innhold produsert med journalistiske metoder og vise hva studentene mener om studiet. Det kan i tillegg vise andre relevante saker, eksempelvis hva Studvest skriver. Dette anser vi som viktig for Mentor som informasjonssystem, det er ikke bare et nytt skall for å vise innhold man finner også andre steder. Om Mentor blir et skall som ukritisk videreformidler tekst utformet av universitet, SIB, en virksomhet eller annet, så kan det bli enda mer forvirrende for en student.

På nettsidene har man i det minste en kontekst, man kan se at dette er utformet av studentcafeen og dermed ta informasjonen med forbehold. Presenteres det i Mentor blir dette med ett mer uklart, det kan antas at studenten vil sette Mentor som kontekst og med det ikke være klar over om en rosende beskrivelse av et fag er skrevet av fagansvarlig. Sannheten kan være at studenter har hatt dårlige erfaringer med både fag og foreleser, uten at dette kommer frem. Dette er noe vi ønsker å unngå med vårt produkt.

Mentor er ment å vise den informasjonen studentene trenger, men den er samtidig ment å bli produsert av en redaksjon. Det skal være saklig, uavhengig og mest mulig sannferdig. Å arbeide med journalistiske arbeidsmetoder i behandling og produsering av informasjon kan vi bedre sikre en mer sannferdig presentasjon av innholdet.

Vil brukergenerert innhold i denne sammenheng være til hjelp, eller blir det en byrde? Det kan argumenteres for at dette gir langt mer bredde i innholdet. Informasjon om akvariet med fire av fem stjerner gir noe helt annet enn informasjon om akvariet kun med Wikipedia-tekst og åpningstid. Legg til diskusjonsfelt og den totale summen av informasjon kan gi et langt mer kritisk og informativt preg. En slik funksjon vil være tett opp mot referent-idealet. Samtidig betyr ikke dette at innholdet blir mer korrekt, for faren for misbruk, usannheter og propaganda er også til stede.

Samtidig betyr ikke dette at innholdet blir mer korrekt, for faren for misbruk, usannheter og propaganda er også til stede.

Referent-idealet, og teorien om generativitet, bygger begge på en tillit til “det gode”. Journalistikken derimot, er derimot kritisk og med en form for “mistillit”. Å publisere noe ukritisk kan ikke sies å være journalistikk. For at informasjonen skal være mest mulig virkelighetsnært og sannferdig må den også behandles korrekt og målt opp mot et felles ideal og etikk. Det er her Mentors redaksjon vil ha en viktig rolle. Når skal man tillate brukerrangering? Hvordan skal det presenteres? Hva skal slettes av brukerbidrag?

Redaksjonen kan bruke bidragene til å lage journalistisk innhold. Om eksempelvis et fag får en stor mengde negativ omtale, kan en journalist gå inn og etterforske og bedrive kritisk journalistikk. Det blir en kilde og et utgangspunkt, samtidig som “ideenes markedsplass” på sett og vis også setter dagsorden. Mentors redaksjon tilrettelegger da for slik informasjon og kontrollerer den i ettertid. Primært er redaksjonens rolle her på mange måter en mer passiv rolle, lik det som beskrives i referent-idealet.

Dette kan derimot brukes som utgangspunkt til en merk aktiv rolle og skape journalistisk innhold. Selve presentasjonen av innhold, spesielt på informasjonssidene, er også noe som i utgangspunktet er en journalistisk prosess. Tar vi eksempelvis betaversjonens informasjonsside om Studentsenteret, er den fin til å gi grunnleggende informasjon og å vise vei (se figur 6). Men her er også potensialet langt større for en redaksjon. Bildegalleri, video, langt mer utfyllende tekst og relevante nyheter kan implementeres.

Lignende informasjonsside for et kurs, en bachelorgrad, en forelesning eller en foreleser kan også produseres. For sistnevnte kan portrettintervju være med på å berike informasjonen. En redaksjon kan gå i samspill med studentene for å lage journalistiske verk. Figur 6 Men hvor går grensen for brukerbidrag? Som nevnt i del 3 setter presse-etikken begrensninger, i tillegg er kravene formulert og tolket på en måte som gjør at det kan bli en formidabel arbeidsoppgave å bruke en journalistisk metode i kontrollen av innholdet. Det er flere vanskelige vurderinger.

Et eksempel er om en bruker skal få lov til å rangere en foreleser/ansatt? Fra universitets hold kan dette være problematisk, fordi det kan medføre et tøffere arbeidsmiljø. Idrettsutøvere og skuespillere har i media lenge blitt utsatt for terningkast og omtale, hvorfor skal det da være forskjell for en professor? For en student som skal velge studieretning, som både er en kostbar affære og vil ha betydning for fremtidig yrkesliv, er det nok høyst relevant å ville undersøke omdømme til både fag og fagansvarlige. Det er i det hele tatt vanskelig å konkludere, fordi vi i prosjektet ikke har noen erfaring med det. Ingen har hatt redaktørrolle med dette som fokus og vi har ikke hatt kapasitet til at noen har fungert som en kritisk journalistikk som produserer innhold.

Betaversjonen har heller ingen mulighet til å ta i mot brukerbidrag. Andre problemstillinger knytter seg til om man skal få bidra anonymt eller ikke. Anonymitet er ofte ansett som viktig for å få frem sannheten. Det er et prinsipp kildevernet bygger på, men også innen demokratiske valg og psykiatri. Det var Orson Wilde som i sin tid sa “Give a man a mask and he’ll tell you the truth”. Det er ikke sikkert alle våger å kritisere en forelesning, av frykt for represalier fra fagansvarlig.

Det er også en faktor at med en slik teknisk plattform så blir man med bidrag lagret i en database, det er nok lite sannsynlig at pressen legger inn sine kilder i en database liggende på en harddisk. Faren for kompromittering blir med det stor. Men selv om redaksjonen anser dette som viktig og interessant informasjon, åpner man for faren ved hets og sjikane. Det er som tidligere redegjort presse-etisk akseptabelt å tillate kommentarer uten forhåndsgodkjenning, det betyr derimot ikke at vi kan la vær å vurdere om denne funksjonen bør være tilgjengelig når enkeltpersoner er involvert. Det viktige er her at redaksjonen vurderer dette opp mot sitt samfunnsansvar, eksisterende presseskikk og lovverk.

Det er vanskelig å si hva Mentors konkrete ståsted blir, fordi det her kreves erfaring. Tilgjengelige resurser, design og funksjoner vil alt spille inn på hvilken vurdering en redaktør gjør. Har designeren og utvikleren gjort det enkelt for den som blir kritisert å komme med tilsvar, kan det være enklere å si ja til funksjonen enn om dette ikke er blitt tatt hensyn til i utviklingen. Er det noe som har vært et savn i prosjektet, er det erfaringen og muligheten til å skape innhold og bedrive journalistikk. Ønsket og fokuset vil jeg nok si har vært der, men vi har prioritert undersøkelser i forkant, design, programmering og database. Innholdet i betaversjonen lages direkte i ulike xml, fraværet av et CMS-system gjorde det til en særdeles tidkrevende prosess.

Om det er en korrekt vurdering vil jeg nok si det er, fordi vi var hele tiden klar over at oppgavens omfang gjorde det vanskelig. Vi forventet ikke å rekke å produsere mer innhold, tvert imot endte betaversjonen opp med mer enn hva vi først skisserte. Alternativet var å droppe utviklingen av betaversjonen og kun ha en visualisering i Flash, hvor det ble produsert langt mer innhold til å demonstrere muligheter. Da kunne det blitt filmet, skrevet tekst, gjort intervjuer og kanskje også gjort en undersøkelse på et fag som kunne simulere det å gi stjerner og brukerkarakterer. Dette ville så blitt brukt til å sanke erfaring på det å drive journalistikk i en applikasjon.

Vår vurdering ble derimot at vi ønsket å utfordre oss selv til å produsere på en ny og ukjent plattform, som gjorde at blant annet Android-programmering (i hovedsak java), databasedesign og layout for plattformen måtte læres. Utbyttet for oss som studenter ble dermed bedre, fordi vi utvidet egen kompetanse. Det gir også en langt bedre opplevelse å trykke på en ekte applikasjon, fremfor å bare ha en simulering.

Med kombinasjonen av alfaversjonen, betaversjonen og akademiske tekster vil jeg si vi har fått godt illustrert produktet, mulighetene og det unike. Alfaversjonen gjorde det langt enklere å programmere betaversjonen, som igjen gjorde det enklere å kartlegge egenarten med en mobil-plattform.

Konklusjon

Mobilapplikasjoner åpner for nye muligheter til å gi studenter informasjon raskt og effektivt, uten at studenten behøver å oppsøke den. Mobiliteten gjør at innholdet finner veien til mottageren, og enheten kan også brukes til å velge ut hvordan innholdet presenteres, eksempelvis basert på lokasjon, tid på døgnet, eller av preferanser satt av brukeren. Innholdet vises dermed annerledes enn i en papir- eller nettavis. Dette var en del av en egenart vi forsøkte å fange opp i Mentor, og med det presenteres innhold og nyheter på en helt annen måte enn eksempelvis etablerte pressens nettbrett-aviser.

Ved å gjøre Mentor til et redaksjonelt produkt, sikres det en uavhengighet og en kvalitet som kan gi tillit og troverdighet til produktet. Det vil lettere sikre korrekt informasjon, og informasjon som i dag presenteres kan bli både mer kritisk og omfattende. Samtidig sikrer interaktivitet at brukeren selv kan bidra. Å oppnå generativitet er vanskelig når presse-etiske hensyn skal tas, men det kreves mer erfaring for å kartlegge den muligheten. Innholdsproduksjonen i Mentor led under tidsknapphet og det at design, programmering, undersøkelser og databasedesign ble prioritert.

Gjør vi Mentor til et redaksjonelt produkt støter vi også på problemstillinger. Funksjoner vil kunne bli begrenset og det vil kreve at spesielt bidrag behandles og kontrolleres. Både innen design og funksjoner må det tas hensyn til de strengere kravene som kreves av et redaksjonelt produkt. Presse-etikken er også ikke fullstendig avklart på området, noe som vanskeliggjør deler av utviklingen. Igjen ser vi viktigheten av å sanke erfaring når en ny plattform skal benyttes. Kanskje mest alvorlig er det at et redaksjonelt produkt begrenser hvilke plattform applikasjonen kan utvikles til. Resultatet er at å definere en mobilapplikasjon som et redaksjonelt produkt har stor betydning for innholdet, hvordan det produseres, presenteres og til og med hvilke løsninger for funksjonalitet og design som velges. Det krever mer resurser og kan også begrense inntektspotensialet.

Fortjenesten ligger i det unike, Mentor vil skille seg ut med å være mer uavhengig og pålitelig enn dagens informasjonssystem. Ved å være et redaksjonelt produkt vil ikke Mentor begrense seg til å vise eksisterende informasjon på en mobil plattform, men også tilby informasjon som ellers aldri ville vært kjent for studenter. Ut fra forutsetningene vil jeg si vi har klart å ikke bare produsere en god prototype (alfaversjon), men også en betaversjon som fungerer på flere områder. Det er ikke mye tid på å produsere mer innhold som skal til før den kan benyttes av studenter, den fungerer også som en god grunnmur å bygge videre på. Alfaversjonen har sikret at det blir enklere å utvikle videre, da den viser mye av funksjoner og innhold som er ønskelig. Det viktigste er om brukerne er fornøyd med systemet, den positive responsen på arbeidet kan indikere at resultatet er tilfredsstillende.

Ved å være et redaksjonelt produkt vil ikke Mentor begrense seg til å vise eksisterende informasjon på en mobil plattform, men også tilby informasjon som ellers aldri ville vært kjent for studenter.

Litteraturliste

Angelshaug, T. (2010) Apple-sensur. Bergens Tidende, 09.10.2010 [Internett]. [Nedlastet 1.mars 2011].

Bing, J. (2008) Ansvar for ytringer på nett. Oslo, Universitetsforlaget.

Braadland, T.(2002) Innføring i Innformasjonsbehandling. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Brakstat, T. (2010) – Bloggkjendis ville ta betalt for bokomtale. E24 Media, 18.11.2010 [Internett] Ikke lenger tilgjengelig, gammel lenke: http://e24.no/media/bloggkjendis-ville-ta-betalt-for-bokomtale/3908968 [Nedlastet 1.mai 2011]

Brubæk, K. 2010 Vant i Høyesterett. Dinside, 16.11.2010 [Internett] [Nedlastet 1.mai 2011]

Chen, B. 2010 Apple’s secret iPhone developer agreement goes public. Wired, 09.03.2010 [Internett] [Nedlastet 1.mai 2011]

Dahl, Å. 2011 På Høyden kan få Redaktørplakat. På Høyden, 26.5.2011 [Internett] [Nedlastet 26.mai 2011] Lavalette, T. 2010 Olufsen: – Gammeldags av PFU. Journalisten, 28.09.2010 [Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Fjeld, E. 2010 BA på iPad og iPhone. Bergensavisen, 19.04.2011 [Internett] [Nedlastet 1.mai 2011]

Flåm, K & Brakstad, T. Saksøker for sex-sjikane på Hegnar Online-forum. VG Nett, 23.05.2011 [Internett] [Nedlastet 23. mai 2011]

Gripsrud, J. (2007) Mediekultur, mediesamfunn. 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Gustavsen, Gjermund 2011. Norske aviser på iPad: Prøv igjen. NRKBeta, 19. januar 2011 [Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Halse, K & Østbye, H. (2003) Norsk kringkastingshistorie. Oslo, Det Norske Samlaget

Johansen, G. 2011 – Korsberg har misforstått. Journalisten, 12.05.2011 [Internett] [Nedlastet 18. mai 2011]

Lavalette, T. 2011 Hegnar Online felt i PFU. Journalisten, 22.02.2011 [Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Lura, C. 2011 Misfornøyde kunder blir sensurert. Bergens Tidende, 09.05.2011 [Internett] [Nedlastet 15. mai 2011]

Omdahl, J. 2009. Nygaard versus nettet. Dagbladet, 16. oktober 2009[Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Omdahl, J. 2010. Tegninger som dette vil ikke Apple la deg få se. Dagbladet, 20.04.2010 [Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Rettberg, J. (2008) Blogging – Digital Media And Society Series. Cambridge, Polity Press.

Sharp, H., Rogers, Y. & Preece, J. (2007) Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction.

Chichester: John Wiley. Svendsen, S. 2010. –Ikke behov for en bloggplakat. VG Nett, 25.02.2010 [Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Terdieman, D. 2011. Study: Wikipedia as accurate as Britannica. CNET News, 15.12.2005 [Internett] [Nedlastet 1.mars 2011]

Veland, Morten 2009. Studiefrafall. Over halvparten har sluttet. Studvest, 18.03.2009 [Internett] Ikke lenger tilgjengelig, gammel lenke: http://old.studvest.no/nyhende.php?art_id=10452 [Nedlastet 1.mars 2011]

Zittrain, J. (2007) The Future Of The Internet – And How To Stop It. Yale, Yale University Press Østlyngen, T og Turid Øvrebø (2008) Journalistikk – Metode og fag. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk

Appendix A Spørreundersøkelse

Totalt 407 svarte. Grafen under viser de som svarte 4 eller 5 (av maks 5 poeng) på ønsket funksjon/innhold. “Ferske” er de som oppga at de var førsteårs-studenter. Grafen under viser hvor enig/uenig studentene var i forhold til gitt påstand.

Appendix B

Her er utvalgte skjermbilder fra alfa og betautgaven av appen.