PWC og Bergen Næringsråd inviterte til innsikt og panelsamtale i ærverdige Grand selskapslokaler. Friele åpnet det hele med å fortelle om hvordan morgenkaffen trues av klimaendringer, en god måte å dra oss inn i tematikk som klimaregnskap og også høre fra en av klimavinnerne dette året: Sparebanken Vest.
Arrangementsrapporten
Vidar rapporterer fra arrangement vi mener er av interesse for alle som er opptatt av innsikt, nettverksbygging og Vestlandet.
Kaffekrisen som truer – og hvordan samarbeid kan skape løsninger
Kaffe er mer enn bare en daglig drikk for mange – det er et bindeledd mellom mennesker, en kulturell institusjon og en økonomisk bærebjelke for millioner av mennesker globalt. Hva er vel dagen uten de viktige samtalene over en kopp kaffe! Men nå står vi overfor en krise: global oppvarming truer kaffeproduksjonen, fortalte Hilde Løkling og Torunn Martin fra Friele.
Med temperaturstigninger på 2 grader kan vi se en nedgang i avlingene på 13 prosent, og hele 60 prosent av kaffeartene står i fare for å bli utryddet. Dette betyr ikke bare dyrere kaffe i butikkhyllene, men også eksistensielle utfordringer for 125 millioner mennesker som lever av kaffeproduksjon.
Hva arrangement om bærekraft angår, vil jeg si arrangørene her traff godt med valg av tema for å illustrere hva vi står overfor. For nordmenn elsker kaffe, hele syv av ti nyter seg en kopp eller mer.
Fra kaffeplantasjer til bærekraftige valg
Heldigvis finnes det aktører som tar ansvar, og arrangementet ga fin innsikt i hva Friele gjør med det hele. Friele, gjennom sitt Common Grounds-program, fortalte hvordan ansvarlig handel, støtte til biologisk mangfold og støtte til lokalsamfunn kan skape en positiv effekt. Dette er viktig, fordi 50 prosent av dagens kaffearealer kan forsvinne om den globale temperaturen stiger to prosent, noe som setter økt press på både produsenter og forbrukere til å gjøre bærekraftige valg.
Banker, som Sparebanken Vest, spiller også en viktig rolle ved å stille krav til omstilling hos låntakere. Linn Gjesdal fortalte hvordan finanssektoren kan være en pådriver for bærekraftige investeringer, og hvordan dette arbeidet for alvor tok til hos de i 2018.
Forstå Scope 1, 2 og 3 i klimaregnskapet, og ankomsten til CSRD
Inki Brown og John Wikström presenterte hovedfunn, og ga en rask gjennomgang av klimaregnskap og scope 1, 2 og 3. Det ble også påpekt viktigheten av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), noe du bør vite noe om hvis du har håp om å henge med i svingene i stammespråket hva bærekraft angår. For de 50 største selskapene, som har bidratt i en undersøkelse fra PWC, vil alle måtte rapportere fra og med regnskapsåret 2025.
Wikström kunne fortelle at for majoriteten av selskapene har CSRD medført en positiv påvirkning. Direktivet medfører at flere selskaper på Vestlandet endrer strategisk retning.
Hva angår klimaregnskap er det fremgang å spore for de virskomhetene som har dette, men det er dessverre ingen fremgang i andelen selskap som fører klimaregnskap.
Hva er så CSRD?
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er en omfattende EU-lovgivning som innfører nye og strengere krav til hvordan selskaper rapporterer om bærekraft. Formålet er å øke transparensen og kvaliteten på bærekraftsrapporteringen, slik at den når samme nivå som finansrapporteringen. Dette skal gjøre det enklere for investorer, kunder og andre interessenter å vurdere selskapenes miljømessige og sosiale ansvar.
CSRD erstatter det tidligere regelverket, Non-Financial Reporting Directive (NFRD), og stiller langt høyere krav til detaljer og omfang.
Hvem omfattes av CSRD?
CSRD gjelder for:
- Store foretak som oppfyller minst to av tre kriterier:
- Over 250 ansatte.
- Omsetning over 40 millioner euro.
- Balansesum over 20 millioner euro.
- Noterte små og mellomstore bedrifter (SMB-er), med noe forenklede rapporteringskrav.
- Tredjelandsforetak som har betydelig aktivitet i EU, definert som minst 150 millioner euro i omsetning.
Når trer CSRD i kraft?
CSRD implementeres i flere faser:
- 2024: Selskaper som allerede er underlagt NFRD må begynne å rapportere for regnskapsåret 2024 (med rapportering i 2025).
- 2025: Store foretak må begynne å rapportere for regnskapsåret 2025.
- 2026: Noterte SMB-er må starte fra regnskapsåret 2026.
Hva er nytt med CSRD?
- Detaljert rapportering:
- Selskaper må bruke European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som gir klare retningslinjer for rapportering.
- De må rapportere om miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) faktorer, inkludert klimarisiko, biodiversitet, menneskerettigheter og arbeidsforhold.
- Verifisering av rapporter:
- Rapporter må være uavhengig verifisert (audit), for å sikre kvalitet og pålitelighet.
- Digital rapportering:
- Rapporter skal være maskinlesbare ved bruk av en felles digital format (ESEF).
- Utvidet omfang:
- CSRD inkluderer hele verdikjeden, noe som betyr at selskaper må rapportere Scope 1, 2 og 3-utslipp og vurdere bærekraften til leverandører og partnere.
Hvorfor er CSRD viktig?
CSRD er designet for å bidra til en grønnere økonomi ved å sikre at selskaper tar ansvar for sine klimautslipp og sosiale påvirkninger. Den økte transparensen vil:
- Gjøre det enklere for investorer å identifisere bærekraftige selskaper.
- Motivere selskaper til å ta bærekraftsmål på alvor.
- Hjelpe myndigheter og samfunnet med å overvåke fremgang mot Parisavtalen og EUs Green Deal.
Hva betyr dette for selskaper?
CSRD betyr at selskaper må:
- Implementere robuste systemer for datainnsamling og analyse.
- Integrere bærekraftsstrategi i sin kjernevirksomhet.
- Sikre samarbeid med leverandører og partnere for å oppfylle kravene.
Selv om kravene kan være krevende, representerer CSRD også en mulighet til å bygge tillit og konkurransefortrinn i en verden som stadig krever mer bærekraftige løsninger.
CSRD signaliserer et viktig skritt mot en mer ansvarlig fremtid – hvor bærekraft er like viktig som finansielle resultater.
Forstå Scope 1, 2 og 3 i klimaregnskapet
Klimaregnskapet er et viktig verktøy for å måle, overvåke og redusere utslipp av drivhusgasser (GHG). Det deles inn i tre ulike kategorier, kalt Scope 1, Scope 2 og Scope 3, basert på hvor i verdikjeden utslippene oppstår. Dette rammeverket kommer fra GHG-protokollen, som er en internasjonal standard for klimagassregnskap.
Scope 1: Direkte utslipp
Scope 1 inkluderer alle direkte utslipp som kommer fra virksomhetens egne kilder og aktiviteter. Dette innebærer blant annet:
- Utslipp fra forbrenning av fossile brensler i egne kjøretøy eller maskiner.
- Utslipp fra produksjonsanlegg eller fabrikker som virksomheten eier eller kontrollerer.
- Eventuelle utslipp fra kjemiske prosesser i industrien.
Eksempel: Et transportselskap rapporterer utslipp fra egne lastebiler som kjører på diesel.
Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforbruk
Scope 2 omfatter de indirekte utslippene som stammer fra kjøp av energi, som elektrisitet, varme og kjøling. Selv om disse utslippene skjer ved produksjonen av energien (hos energileverandøren), regnes de som en del av virksomhetens klimaregnskap.
Eksempel: En fabrikk rapporterer utslipp knyttet til strømforbruk, der strømmen er produsert ved hjelp av kullkraft.
Scope 3: Andre indirekte utslipp
Scope 3 inkluderer alle andre indirekte utslipp som oppstår i virksomhetens verdikjede, både oppstrøms (leverandører) og nedstrøms (kunder). Dette omfatter:
- Utslipp fra produksjon av varer og tjenester som virksomheten kjøper.
- Transport og distribusjon som ikke eies av virksomheten.
- Ansattes reiser og pendling.
- Utslipp fra bruk av solgte produkter.
- Avfallshåndtering.
Scope 3 er ofte den største og mest komplekse kategorien, siden den dekker hele livssyklusen av produkter og tjenester.
Eksempel: Et teknologiselskap rapporterer utslipp fra produksjon av komponenter hos en underleverandør og fra transport til sluttbrukerne.
Hvorfor er Scope 3 så viktig?
For mange selskaper utgjør Scope 3 den største delen av deres totale utslipp. Dette er fordi det omfatter hele verdikjeden, fra råvareuttak til bruk og avhending av produkter. Å forstå og redusere Scope 3-utslipp krever ofte samarbeid med leverandører, kunder og andre partnere. PWC viste her frem ulike eksempler på bransjer, hvor scope 3 dominerte hva utfordringer angår. Også i transportbransjen, hvor scope 1 naturlig nok er stor, viser det seg at scope 3 står for nesten 50 prosent av utslipp.
Vinnerne av klimaregnskapet: Stokke, Skretting, Sparebanken Vest og Bremnes Seashore
På Klimaindeks Vest ble 11 selskaper hedret som klimavinnere, og blant dem skilte Stokke, Skretting, Sparebanken Vest, og Bremnes Seashore seg ut i arbeidet med bærekraft.
Sparebanken Vest: Pådriver for grønn finansiering
Sparebanken Vest har lenge vært en pådriver for bærekraftig finansiering i regionen. Banken har integrert klima i sine utlånsprosesser og stiller klare krav til omstilling hos sine låntakere. Dette gir en dobbel effekt: låntakerne stimuleres til å redusere sine utslipp, samtidig som banken reduserer risiko knyttet til klimarisiko i sin portefølje. Under arrangementet delte Sparebanken Vest sin erfaring med hvordan bærekraft ikke bare er et ansvar, men også en konkurransefordel.
Skretting: Grønn innovasjon i fiskefôr
Som en global leder innen fiskefôr har Skretting satt bærekraft på dagsordenen for havbruksnæringen. De arbeider aktivt med å redusere karbonavtrykket fra produksjonen og innføre mer bærekraftige ingredienser i fôret. Fiskefôr var forøvrig problemstilling på et av ukens arrangementer denne uken, hvor Bioteknologirådet bidro, et arrangement som vi dessverre ikke fikk skrevet en rapport fra.
Bremnes Seashore: Bærekraftig laks fra Vestlandet
Bremnes Seashore er et eksempel på hvordan havbruk kan bli en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Gjennom innovative metoder for energi- og ressursbruk har selskapet redusert sine utslipp betydelig.
Stokke: Fremtidens design med miljø i fokus
Stokke, kjent for sine innovative produkter for barn, har tatt store steg mot mer bærekraftig design og produksjon. Med fokus på holdbarhet og miljøvennlige materialer har de klart å kombinere estetikk og funksjonalitet med et lavere karbonavtrykk.
Grand selskapslokaler: En stilfull arena for formidling og samarbeid
Det var i Grand selskapslokaler arrangementet ble holdt, slik som ofte er tilfellet når Bergen Næringsråd inviterer næringslivet. Tidligere i uken var det Kulturhuset som var stedet for en økt om fremtidens arbeidsplass, det har vært en god uke for de som er interessert i å se hvilke farvann vi har i vente.
Dette ikoniske stedet i Bergen skaper en fin og ærverdig atmosfære, det er mye historie i veggene. Fra banker som Sparebanken Vest til investeringsselskapet Momentum Partners og Bergen Kommune, fikk deltakerne muligheten til å dele innsikt og bygge bro mellom ideer og praksis. Momentum Partners pekte til Sverige og suksessen der med eksempelvis Spotify, og også til USA.
Arrangementet var en fin avrunding av en begivenhetsrik uke hvor aktører som Bergen Næringsråd, SRF og First Tuesday alle har stått på før den travle desember-måneden krever sitt av kalenderens alt for få ledige dager og timer.
